Tøft, fritt og rocka

Den svært så internasjonale trioen Bly de Blyant – for et navn! – gir oss urhip musikk de er helt aleine om.

Publisert

Bly de Blyant
ABC
Hubro/Musikkoperatørene

De som sitter med det inntrykket at det kun er Grandiosa og Are Kalvø som kommer fra Stranda på Sunnmøre, må raskest mulig tro om igjen. Trommeslageren, bandlederen og konseptmakeren Øyvind Skarbø har også sine røtter der og for hver gang jeg støter på han, så skjønner jeg at dette er en musikant med et voldsomt potensial. I fjor sommer hørte jeg han under Moldejazz med Håkon Kornstad Tenor Battle og tidligere har jeg hørt skivene med de spennende bandene 1982 og BMX – Skarbø setter sitt bumerke over alt der han melder seg.

I det ferske bandet Bly de Blyant har han satt den islandske gitaristen Hilmar Jensson og den amerikanske, men av pakistanske foreldre, multiinstrumentalisten Shahazad Ismaily, stevne. De tre har støtt på hverandre i flere forskjellige konstellasjoner tidligere, men aldri som trio før. Jensson har jobba i flere år på den New Yorkske down town-scena med folk som Jim Black og Trevor Dunn og våre egne storheter Arve Henriksen og Terje Isungset og i New York har også Ismaily, som har ei fortid med alt fra Tom Waits og Lou Reed til Marc Ribot og John Zorn, sin base.

Her spiller Ismaily stort sett bass, trommer og orgel og dette møtet i Skarbøs adopterte hjemby Bergen i mai i fjor i forbindelse med Nattjazz, har ført til en god gammeldags innspilling med alle tre samla i et rom uten hodetelefoner.

Vi blir servert en kort versjon av Willie Dixons «Wang Dang Doodle» og en hip og definitivt annerledes tolkning av Prince-låta «Controversy» samt musikk enten skrevet av de involverte eller spontant unnfanga. For meg blir det en helt egen form for tøff, rocka frijazz og det låter ikke som noe annet.

Der Øyvind Skarbø dukker opp, der dukker det tydeligvis også opp spennende og annerledes musikk og Bly de Blyant er på ingen måte noe unntak. Jensson sa mot slutten av innspillinga at han ikke helt visste hva slags plate de var i ferd med å lage lenger – og ikke brydde han seg. Ikke jeg heller – dette er sjangerfritt og drittøft og det holder lenge det.