Tøft fra Black
Trommeslageren Jim Black har lenge vært blant de mer spennende musikantene på den andre sida av dammen. Kanskje er det fordi han jobber mye sammen med europeere?
Jim Black AlasNoAxis
Dogs of Great Indifference
Winter&Winter/MusikkLosen
Jim Black kommer opprinnelig fra Seattle på vestkysten, men etter noen år på Beklee i Boston, slo han seg ned i New York på begynnelsen av 90-tallet. Han har jobba tett med noen av de mest «uamerikanske» musikantene som Ellery Eskelin, Uri Caine, Chris Speed, Tim Berne, Dave Douglas, Dave Liebman og Laurie Anderson. Det betyr med andre ord at Black har gått langt utenfor tradisjonsgata og det skinner tydelig gjennom i hans egen musikk også.
«Dogs of Great Indifference» er den fjerde utgivelsen med bandet AlasNoAxis siden 2000. Besetningen har vært den samme hele veien: Chris Speed på tenorsaksofon og islendingene Hilmar Jensson, som har jobba mye med Arve Henriksen og Terje Isungset, på gitarer og Skúli Sverrison på elbass.
Det er tydelig at de fire kjenner hverandre svært godt og at Black vet hva han kan forlange av sine sjelsfrender. Han sier at bandet nådde et nytt nivå når gjelder interaksjon på sin siste turné – noe Black gjerne ville ta med seg inn i studio.
Det var grunnen til at Black tok med sine låter eller skisser og bestemte seg for at her skulle ingenting overdubbes, ikke noe skulle legges til og ekstra elektronikk var også forbudt. Låtene var åpne slik at musikerne kunne forme de på direkten.
Det har ført til at vi får en time med fersk musikk der AlasNoAxis henter inspirasjon fra jazz, rock, støy og en rekke andre kilder. Det er på sett og vis det som gjør den så uamerikansk også: Her blir det tatt sjanser i langt større grad enn det gjennomsnittet av amerikanske band eller musikk byr på.
Alt er ikke like spennende, men i all hovedsak byr Jim Black og hans AlasNoAxis oss på en god time med tøff og utfordrende musikk i en rekke grenseland.