Timba må tynnes

Timbaland
Shock Value
Universal Music

Timothy Mosleys problem er ganske innlysende når han nå bestemmer seg for å gå solo etter å ha jobbet seg opp til å bli en av verdens mest ettertraktede produsenter.

For mange gjester
Normalt spiller man inn mellom 15 og 20 låter. Så plukker man ut de beste og rensker ut rasket slik at man står igjen med et anstendig album. All forhåndshypen rundt hvilke stjerner som kommer til å bidra på «Shock Value» har imidlertid gitt mannen forpliktelser, og her ligger kjernen til platas største svakhet. Det er klart at en låt som «2 man show» bare må få bli med når selveste Sir Elton John har vært på besøk i studio, men for lytteren føles det meningsløst når samarbeidet kun har resultert i et uoriginalt og høyst ordinært pianospor som mer vitale fingre ville løftet atskillige hakk.

«Throw it on Me» med svenske The Hives er enda et spor mr. Mosley godt kunne viet papirkurven, en liksomfusjon mellom hip hop og knapt kjønnsmoden punk som faller gjennom i all sin atonale banalitet.

Men det verste resultatet av Timbalands ettergivenhet er det som til nå må anses å være årets mest irriterende låt. Hvorfor Fall Out Boy i det hele tatt ble invitert inn i slikt selskap, kan kanskje tilskrives et øyeblikks bevisstløshet, men at «One and Only» er funnet en plass verdig på sluttproduktet er meg en stor gåte.

Godlåter
Det positive her er at «Shock Value» inneholder til sammen 66 minutter og 57 sekunder musikk fordelt på 18 spor. Flere av dem er potensielle landeplager og alene, uten alle unødvendighetene, utgjør de både fem og seks prikker på terningen - derfor den forholdvis gode karakteren ovennevnte tordentale tatt i betraktning.

«Give it To me» med Justin Timberlake og Nelly Furtado har allerede snurret noen runder på radiospillelistene, høyst fortjent. En knallåt med sedvanlig enerverende timbarytmer og lekre innpakkede melodilinjer.

Latinoflørten «Release» er også av den avhengighetsskapende sorten, og kan godt komme til å bli en skikkelig favoritt blant russen når anleggene skal stables på busstakene, uten at det diskrediterer låtens kvaliteter.

Få også med deg «Come get me» hvor Mira Craig er med på kor, men der 50 Cent stjeler showet med en rett-i-tryne-rap som rett og slett gjør meg litt svett.

Hopp så over Tupac-rip-offen (eller var det en hyllest?) «Kill Your Self», og last ned «Boardmeeting», «Scream», «Miscommunication», «Bombay» og ikke minst «Time» med She Wants Revenge - platas kanskje beste spor.

«Shock Value» har spennvidde så det holder, og viser at Timbaland har sitt å fare med også som soloartist. Men hvis du skal kjøpe albumet anbefales du å gjøre det på nett slik at du kan luke vekk ugresset.