Tilbake til framtida

Gary Burton/Chick Corea
Crystal Silence The ECM Recordings 1972-79
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Vi som var til stede på konserten til vibrafonisten Gary Burton og pianisten Chick Corea under Moldejazz i 2007 – bortsett fra én anmelder, skjønte at det var en helt spesiell happening vi var vitne til. Det gjorde også de to sjøl – de valgte akkurat den konserten til sin live-cd «The New Cystal Silence» som kom i fjor.

Med denne utgivelsen, bestående av fire cder, får vi et etterlengta gjenhør med duoens første storhetstid. De kjente hverandre allerede på 60-tallet etter at Corea hadde tatt over etter Burton i Stan Getz’ sitt band. Plateselskapet ECM var med Manfred Eicher i sjefsstolen var bare noen få år gammelt, men hadde allerede en solid standing på begge sider av Atlanterhavet. Corea hadde gjort flere innspillinger for selskapet og i 1972 blei ideen om et slikt samarbeid unnfanga mellom de to. Det skulle vise seg at Gary Burton ikke var vanskelig å be og siden 1972 har de møttes til langt framskreden musisering hvert eneste år.

Første møte var på jazzfestivalen i Berlin i november 1972. Så gikk turen videre til Oslo og Arne Bendiksen Studio. Sjøl om liveinnspillingene var bra, viste det seg at studio-opptakene var helt overlegne, både musikalsk og lydmessig. Resultatet blei legendariske «Crystal Silence» med låter som «Señor Mouse», «Falling Grace» og «What Game Shall We Play Today».

Seks år seinere kom «Duet» til. De to hadde gjennomført en rekke suksessfulle konserter med til dels nytt stoff som Coreas «Children’s Songs». Høydepunktene er likevel «Duet Suite» og ikke minst «La Fiesta».

I 1979 blei endelig ei live-innspilling en realitet. Deler av en fantastisk konsert i Zürich i Sveits blei gitt ut på plate, men her får vi for første gang hele konserten på to cder. Publikum er fra seg av begeistring for den utrolige kommunikasjonen mellom de to. Vi snakker om en musikalitet, et temperament og en sans for dynamikk som nesten er uovertruffen. «Endless Trouble, Endless Pleasure» heter avslutningslåta skrevet av Steve Swallow. Det siste er det bare å slutte seg til.

Steve Lake har skrevet en forbilledlig omslagshefte-tekst, det hele låter fantastisk – vi snakker enkelt og greit om historiske innspillinger.