Tilbake til fortiden

Prefab Sprout
Let's Change The World With Music
Kitchenware/Indie Distribution

Det finnes pretensiøse titler og det finnes særdeles pretensiøse titler. Dette albumet faller i den siste kategorien. Riktignok er det svært godt ment fra Paddy McAloon, så man scorer et poeng der.

Noen flere enn man scorer på at det er et oppdatert moderne musikkbilde. For akkurat det kan man ikke si at dette albumet gir. Det har faktisk en svært så naturlig forklaring. Dette albumet ble nemlig spilt inn i demoform i 1992 og har fått ny liv av produsent Calum Malcolm (Clannad, Nazareth, Simple Minds, Wet Wet Wet).

Både produsent og album er godt plassert i tidlig nittitall. Musikken er såpass datert at man føler nesten at man er transportert tilbake til en tid hvor Nirvana var ferske og de fleste rappere, som kunne sitt håndverk, kom fra øst eller vest i USA.

Det er ingen tvil om at man har hatt gode intensjoner om et konseptalbum et eller annet sted her, men det faller sterkt igjennom. Sanger som «I Love Music» og «Angel of Love» er så platte at man nesten må be om innleggsåler for å høre på sangene.

Når alt det er sagt er det ingen tvil om at fans av Prefab Sprout kan finne juveler blant gråsteinene. For det er selvfølgelig slik at dette er et album mange fans har ventet på, men når det beste med albumet er essayet til frontfiguren om Brian Wilsons «Smile» (inne i coveret) så kan det sies litt. For fans er dette en firer. Er du ikke fan av Prefab Sprout fra før blir det en toer. Så det blir veldig opp til deg hva terningkastet er.