Til røttene
To av jazzens storheter møtes for andre gang for å komme med et vakkert og sterkt tilbakeblikk rundt sine egne utgangspunkt.
Charlie Haden Hank Jones
Come Sunday
EmArcy/Universal
Bassgiganten Charlie Haden kommer en fra en svært musikalsk familie på det amerikanske bondelandet. Fra han var en bitte liten gutt rundt 1940 sang han i familieorkesteret og det stod både religiøse og verdslige sanger på repertoaret. Pianisten Hank Jones (1918-2010) kom også fra en usedvanlig musikalsk oppvekst og brødrene hans, trommeslageren Elvin og trompeteren og flügelhornisten Thad, blei begge ledende instrumentalister og bandledere.
I 1995 gikk Haden og Jones sammen om å lage det sterke albumet Steal Away – Spirituals, Hymns and Folk Songs. Bare tre måneder før Jones forlot oss møttes de igjen til to dager i studio i New York og minst like sterke Come Sunday har blitt resultatet.
Også denne gangen er oppskriften den samme som på midten av 90-tallet med negro spirituals, religiøse melodier og folketoner samt Duke Ellingtons klassiker fra 1943, Come Sunday. Som på den første utgivelsen har professor Maurice Jackson ved Georgetown University skrevet meget innsiktsfullt om både hele historia og tradisjonen bak denne meget amerikanske toneskatten og han har også tatt for seg historia bak hver enkelt sang her og det viser seg at de fleste av dem går tilbake til midten av 1800-tallet.
Come Sunday er ei samling på 14 svært kjente melodier som Take My Hand, Precious Lord, Down by the Riverside, Deep River, Give Me that Old Time Religion og Nearer My God to Thee. Empatien som viste seg allerede i 1995 mellom Haden og Jones var også like voldsomt til stede 15 år seinere og at det er tolkninger som kommer fra hjertet vi blir servert, hersker det absolutt ingen tvil om.
Hank Jones var en av jazzens aller største gentlemen og en av de aller mest elegante pianistene som fantes. På alle vis var det flott at Come Sunday skulle bli hans farvel. Flott er det også at Charlie Haden og musikken lever videre.