Til minne om Kenny Kirkland

Da Kenny Kirkland gikk bort i 1998, mista jazzen en av sine alle største tangenttalenter.

Publisert

Rodney Jones
Dreams and Stories
Savant Records/MusikkLosen

Jazzen er en relativt fersk uttrykksform. Likevel er den allerede full av utøvere som døde altfor tidlig. Kenny Kirkland (1955 -1998) er definitivt en av disse. Som for mange andre var det dopavhengighet som førte til at også han blei bare 43 år gammel. Allerede som guttunge var det åpenbart for de med gode ører at Kenny Kirkland hadde noe helt spesielt å fare med.

Både Branford og Wynton Marsalis og Sting hadde skjønt det og benytta han ofte. I samspill med sin barndomskamerat gitaristen Rodney Jones får vi her nye glitrende eksempler på Kirklands mesterskap.

Av en eller merkelig årsak har musikken til «Dreams and Stories», som blei innspilt i 1983, blitt liggende «urørt» fram til nå. Det kan ikke være av kvalitetsårsaker for å si det på den måten.

Sammen med bassist Marc Johnson, som akkurat hadde spilt med geniet Bill Evans – en annen pianist som døde altfor tidlig, og trommeslageren Jeff «Tain» Watts, har Jones og Kirkland laga ei tidløs kvartettinnspilling i tradisjonen etter Wes Montgomery.

Det betyr blant annet at Jones benytter tommelen i stedet for plekter og det gir gitaren en mye varmere lyd. Repertoaret er i all hovedsak skrevet av Jones og består utelukkende av varme og bluesbaserte melodier som blir krydra med standardlåter som «Star Eyes», «The Song Is You», «Summertime» og Montgomerys «Road Song».

Pianospillet til Kenny Kirkland, den gang 28 år gammel, er av det slaget som førte til at veldig mange fikk ørene opp for han etter hvert. Det holder som ei kule også i 2006.