The Verve skuffer ikke

«Bitter sweet symphony» er rockehistorie, men The Verve leverer fremdeles varene.

Publisert

The Verve
Forth
EMI Music

I løpet av sin 20 år lange karriere er ikke The Verve kommet lenger enn til sin fjerde plate. Og når bandet i tillegg har vært oppløst to ganger er det ikke fritt for at det knytter seg en del forventinger til «Forth».

Som albumtittelen kan hinte om er det ikke nyvinninger og musikalske krumspring som møter lytteren, gamle tilhengere vil uten vanskeligheter kjenne igjen det luftige lydbildet til The Verve. Noen «Bitter sweet symphony» er det likevel ikke spor etter.

Treffsikkert
Den første halvdelen eller så av «Forth» vitner om et band full av driv og ytekraft. Her får vi servert storheter som «Love is Noise» og «Rather Be», treffsikre rockelåter som vil huskes lenge etter det tredje bruddet.

Men så går det nedover. Det virker som om lufta er på vei ut av ballongen. Driv og talent er like åpenbart som i starten, men komposisjonsmessig synger og spiller Richard Ashcroft og Nick McCabe på gyngende grunnlag.

Unntaket er «Noise Epic», en låt som starter som en etterlevning fra 70-tallets rockescene og som via «Bolero»-trommer ender opp som ekte pønkrabalder. Du skal være ganske tom innvendig for ikke å kunne sette pris på dette bråket.

Utfordrer
Halvparten av låtene er under par, men likevel rulles fem øyne på terningen (den karakteren er for øvrig gitt på langt dårligere grunnlag enn dette). Grunnen finnes et stykke bakenfor rytme, driv, melodi og tone. «Forth» er ikke et likegyldig album, musikken er utfordrende og eggende – og står for noe mer kun svingninger i luften. Det er The Verves fjerde album. Hvem vet når, eller om, vi hører fra dem igjen?

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!