Texazzzzzzz

Texas

Red Book

Mercury/Universal

Texas står for musikk av den jordnære typen. Det kan slå begge veier. Denne gangen får en si at bandet har havnet på rett side, men bare så vidt. Mye høres ut som heismusikk, og mye høres ut heismusikk Madonna kunne laget. Hvor merkelig det enn høres ut.

Det er i grunnen vanskelig å mene noe om «Red Book», litt som det er vanskelig å mene noe om osten Philadelphia. Den er hel grei den, men den smaker ikke så mye. Slik er det også med denne plata. Det er vanskelig å sette fingeren på noe galt, men samtidig fenger den lite.

Altfor ofte sklir den bakover i bevisstheten, og fyller rollen som bakgrunnsmusikk. Det er sjeldent musikken griper tak i deg og holder deg fast og gjør krav på oppmerksomhet. En ting er i alle fall helt sikkert, dette er ikke en plate pendlere bør gå til innkjøp av, med mindre de skikkelig lei av livet.

På en annen side har «Red Book» noen fine melodier, når en konsentrerer seg om å høre etter. Jeg tror problemet dreier seg rundt variasjon. I det de første tolv taktene av en låt er ferdg spilt, har du stort sett hørt hva den låta ha å by på.

Hvis du ute etter en plate som passer til en rolig middag, men ikke liker jazz, klassisk eller noe annet typisk, kan kanskje dette albumet være tingen. Men jeg vil anbefale deg å høre på det først.