Texas ikke nede for telling

Paul Wall
Heart of Champion
(Asylum/Warner)

Det er flere år siden Texas’ 15 minutter med internasjonal hip-hop-berømmelse, og i 2010 er det ingen Houston-rappere som markerer seg ovenfor undergrunnen, i alle fall utenfor hjemmebane. Paul Wall er omtrent like lunken som de vulgære, skinnende tannsmykkene han en gang gjorde så hotte at Paris Hilton rocket dem.

Fjorårets «Fast Life» sendte ikke Paul opp på relevansskalaen, og selv om 29-åringens femte album ikke vil gi ham Eminem-boost, er det en forbedring. Dog med grums. På «Ain’t a Thang» er det som vanlig penger som er den røde tråden, noe som krever en litt mer kreativ vri og catchy refreng for å underholde, samt en mer engasjert gjest (Jim Jones), mens tequilahyllesten/snikreklamen «I’m On Patron» vil ikke få festen «jumping like a kangaroo» . Jepp, en lyrisk rimsmed er han ei. «My truck stays bumping like I’m driving on potholes» fra den daft nok døpte «Im’ma Get It» er heller ikke en metaforisk strofe man spoler tilbake.

Sistnevnte gjestes av veteranen Bun B fra UGK som ikke overraskende trekker opp, mens «Heart of a Hustler (Expensive Taste)», «Showin Skillz» og «My City» med henholdsvis Slim Thug, Lil Keke og Yo Gotti kan minne om perioden da Texas var på topp. Drahjelpen fra Raekwon-, Yelawolf- og Jay Electronica på «Live It Up» er blitt lekker.

Hvis sørstatsgutten igjen jobber med produsentene Mr. Lee og Salih Williams, ikke bare Beanz N Kornbread og Travis Barker, bør man kunne forvente en solid comebackskive. Kallenavnet «people’s champ» er fair, og med snill sjarm, tøff stemme og altså mange gode venner, gjelder han fortsatt. Som Eminem sa som sin hvite rapkollega; «Paul Wall is dope.»