Ta pusten fra meg!

Susanne Sundfør
The Brothel
EMI

Sundførs musikk er sart, sårbar, vakker - og voldsom og robust på samme tid. Der mange av hennes medmusikere velger den trygge, men akk så kjedelige, snill-pike lyden, koser Susanne seg med stilartene.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Med førstesingelen, med samme tittel som plata, la Sundfør grunnlaget for å håpe at man skulle få servert en perle av en plate - og hun innfrir. Så til de grader, at man i enkelte partier av plata mister pusten.

Strykerne er her fremdeles, som i debuten for tre år siden, men langt mer utviklet - og hun har som mange andre oppdaget synthen på ny. Det flyter, løfter og er tungt, mørkt, mektig og flott på en gang.

At dama i tillegg har en stemme som i seg selv skaper et eget univers av lyse toner i et mørkt landskap, gjør lyden nærmest overnaturlig. Det, samt en evne til å lage melodier man kan lytte på igjen og igjen, og tekster som er modnet ytterligere siden sist, gjør en drøm av en plate.

Lilith, It's All Gone Tomorrow og Lullaby er bare tre av låtene som er å anbefale, der Sundfør setter sammen et lydbilde av de store - med bordellet og menneskets mørkere sider som bakteppe – og som inneholder nye elementer man oppdager for hver gjennomlytting.

Med god hjelp av produsent Lars Horntveth har Susanne trolig laget et av årets beste, det er bare å la seg dra med i vals og elektronisk forførelse.

For yummy, plata er som skapt for sommerkveldenes festivalscener og lyssetting, like mye som til å kose seg dønn alene med.