Syv ganger hurra for Oasis
Britpopkongene er tilbake med brask og bram.
Oasis
Dig Out Your Soul
Big Brother/Bonnier Amigo
Det er få band det har blitt skrevet mer om enn Oasis de siste femten årene. Problemet er bare at det ofte har vært mer på grunn av sleivete uttalelser og skandaler enn musikken i seg selv.
Men nå er det, bank i bordet, jaggu meg på tide å fokusere på fag igjen. «Dig Out Your Soul» er en majestetisk oppvisning i tung, psykedelisk rock & roll vi ikke har hørt maken til fra denne kanten siden – jepp, vi tør si det – «(Whats The Story) Morning Glory».
Likevel er ikke dette britpop. Det er ingen umiddelbare hitlåter som «Wonderwall» eller «Dont Look Back In Anger» på denne skiva . Og det er helt OK. Vi snakker tross alt om Oasis, et band som har nok hits til å fylle Wembley Stadium hver helg hvis de bare hadde giddet.
Så istedet for å koke suppe på den samme spikeren har nemlig sjefskokk Noel Gallagher og kompani endelig tatt steget videre. Oasis anno 2008 er mer groove og tyngde enn melodi, mer Stones enn Beatles.
Skivas åpningslåt «Bag It Up» setter tonen med sinte gitarer og en snerrende Liam Gallagher som synger «The freaks are rising up through the floor». Det hele låter mer potent og «farlig» enn de tre siste skivene til sammen. Kanskje er dette resultatet av Liams nye Omega 3-rike laksediett? Ikke vet vi, men det låter fett som fjell.
Andre høydepunkt er krautpop-singelen «The Shock Of The Lightning» og Liams inderlige Lennon-pastisj «Im Outta Time» (med intervjusample av The Beatles-helten selv). Også «Falling Down» fortjener ekstra skryt, selv om Noel burde overlatt vokaljobben til lillebror for økt brodd og intensitet.
Ellers er det moro å notere seg hvilke artister som får «æren» av å bli plagiert denne gangen. Oasis stjeler nemlig fortsatt som ravner. Hovedriffet på «Waiting For The Rapture» er hentet rett fra The Doors «Five To One» og melodivendingene i «(Get Off Your) High Horse Lady» kan spores tilbake til Neil Youngs «Vampire Blues».
Og slik fortsetter lista. Oasis driver definitivt ikke med nyskapende musikk, men «Dig Out Your Soul» føles likevel som bandets gjenoppstandelse.
Sju album ut i karrieren må det være lov å kalle dette en liten triumf.