Swinger jula inn

Frode Kjekstad
The Italian Job
Curling Legs/Musikkoperatørene

Det er nesten litt naturstridig, men bonden og hobbykokken fra Lier – bygda som Jagland og Kolberg også kommer fra -, 38 år gamle Frode Kjekstad er altså en jazzgitarist med solide røtter i den amerikanske jazztradisjonen. Det swinger og groover noe vederstyggelig av låtene og spillet hans, noe han har fortalt oss ved en rekke anledninger allerede, ikke minst på hans debut «New York Time» der han hadde med seg giganter som tenorsaksofonisten Eric Alexander og organisten Dr. Lonnie Smith. Noe forteller meg at det er verken Jagland eller Kolberg som er læremestrene.

Det er 10 år siden «New York Time» så dagens lys og Kjekstad har fortsatt å utvikle seg langs de samme spora vi fant han i den gangen. Som alle genuine jazzmusikere så er Kjekstad på leiting etter den optimale settingen for ideene og uttrykket sitt og hans varme, flytende tone og lange melodiske linjer egner seg ypperlig i en ganske så tradisjonell orgeltriosetting. Svaret på Kjekstads bønner denne gangen blei to herrer fra av alle steder Torino i Italia, organisten Alberto Marsico og trommeslageren Enzo Zirilli.

Med et repertoar alle de tre involverte har bidradd til, pluss Ennio Morricones “Gui la Testa” og ikke minst en noe uvanlig versjon av “Liersangen” – den måtte jo bare komme – blir vi servert en time hardtswingende orgeltriojazz av meget god kvalitet. Fundamentet finnes i amerikanske orgeltrioer fra 50- og 60-tallet, men Kjekstad & Co har så absolutt tatt med seg musikken inn i vårt årtusen også. Hvordan Kjekstad har kommet over sine to italienske sjelsfrender vites ikke, men at den musikalske og personlige kjemien er på plass, er det absolutt ingen tvil om.

Vi møter de tre i alle slags stemninger, farger og tempi og alt beherskes like godt. Det er en varme i uttrykket og det musikalske budskapet som egner seg ypperlig når kuldegradene står i kø. De tre har allerede vært rundt omkring med musikken denne forvinteren, blant annet på Ronnie Scott’s i London og i Portugal, og at det er et internasjonalt potensiale her, er det absolutt ingen tvil om.