Sviske-fiske fra Garfunkel

Art Garfunkel

Some Enchanted Evening

Rhino/Warner

Det er pussig med Art Garfunkel. Selv om han bare var han som bidro med fine harmonier i Simon & Garfunkel – aldri han som skrev låtene og fikk status som noe musikalsk geni - var han likevel helt sentral i duoens lydbilde, og følgelig også for den massive suksessen til duoen.

Krølltoppen med den luftige og lett overjordiske stemmen har selvfølgelig også måttet lene solokarrieren sin på andres låter. Men her tyr han til en låtarv innen den klassiske skolen, med låter som store stemmer som blant andre Frank Sinatra, Tony Bennet, Gershwin og Ella Fitzgerald har gjort til sine.

I den senere tid har artister som Robbie Williams og særlig Rod Stewart forsøkt seg på liknende prosjekter, uten særlig hell for noen av dem.

Heldigvis forvalter Art Garfunkel denne arven noe bedre. Den fløyelsmyke stemmen hans kler naturlig nok dette materialet langt bedre enn både Robbie, som strengt tatt ikke er noen sanger av rang, eller den hese rasperøsten til Rod Stewart.

Faktisk kan Garfunkel i totalt smørsangermodus her minne litt om Prefab Sprout, og det er jo alltid et pluss for noen av oss.

Vakkert og fint, altså. Men en nødvendig plate? Knappest...