Svinger seg tyngre

Arctic Monkeys
Humbug
Domino/EMI

Med hits som typen «I Bet You Look Good on the Dancefloor», tok Arctic Monkeys verden med storm for noen år siden. Britenes hegemoni som den alternative rockens beste menn skulle reddes.

Og Humbug har i så måte ikke endret på det - men noen ny «I Bet You...» er det definitivt ikke på denne plata. «Crying Lightning» er første singel, og har muligens kommet som en overraskelse på fansen.

For det er lite som minner om de kjappe gitarriffene og nærmest hylende vokalen på «Whatever People Say I Am, That's What I'm Not» fra 2006. Alex Turner og hans menn har fått hjelp av blant annet Queens of the Stoneage og Them Crooked Vultures' Josh Homme på produksjonssiden. Det er ikke vanskelig å merke.

Langt tyngre gitar- og basslinjer, men fremdeles med Turners fantastiske vokal - og tekster. Til tross for at Homme nok tidvis klamper vel mye rundt i lydbildet (åpningen på «Dangerous Animals» er beskrivende i så måte), så er det ikke tvil om hvem som er sjefen. Gutta har blitt voksne.

Fra vakre «Secret Door» (der James Ford har sittet bak produsentspakene) til tunge ørkenriff på «Potion Approaching» til den nydelige og finurlige teksten på Cornerstone (igjen James), mens det er noe Quentin Tarantinsk over «Dance little Liar».

Nærmest gamledager er muligens «Pretty Visitors», der både instrumenter og vokal får opp tempo betraktelig.

Et todelt album, der produsentene har fått satt mye av stempelet sitt på produktet - men samtidig befriende at gutta tørr å slippe seg unna varemerket og vokser i takt med lengden på hårmanken.

En skive som trenger noen gjennomlyttinger - dersom blodfansen ikke blir så forbanna første gang at de nekter å høre mer.