Svinaktig gode låter

Lukestar
Lake Toba
Tuba Records

Oslobandet Lukestar er ute med et nytt, og tilsynelatende svinaktig bra album. Og om det er noe nytt at norske band kan levere internasjonal kvalitet (det er det strengt tatt ikke) slik at vi kan bruke det som poeng for å understreke hvor bra bandet er, så finner du Lukestar blant disse.

Bandet spiller opp til luftig indierock i powerland og sammenlikninger med tidlig Weezer dukker stadig opp i forbindelse med kvintetten. Harmonisk sett kan vi sikkert legge til hint av Stereolab, uten sammenlikning for øvrig.

Hver for seg holder de elleve låtene på «Lake Toba» høy kvalitet, med ganske variert lydbilde, powerfalsett og gode melodier. Det som virkelig hever lytteropplevelsen er likevel Lasse Bakliens innsats på trommene. Låtene skyves frem og støttes opp av et forrykende, pågående og heftig driv.

Personlig skulle jeg likt å høre vokalen litt lenger frem i lydbildet, men slikt er jo smak og behag.

Problemet med «Lake Toba» er at albumet i sin helhet er altfor monotont. Den ene låten biter den andre langt inn på halen, og det finnes ingen holdepunkter som sier noe om hvor på albumet du befinner deg. Skiva består av elleve enkeltstående, gode låter, men er ingen imponerende helhetlig komposisjon.

Den første virkelige variasjonen kommer ikke før på åttende spor med «Intermisson to Io», og som navnet antyder er det ikke annet enn et mellomspill.

Liker du singelen «House of Orion» veldig godt er «Lake Toba» årets skive for deg, men ønsker du litt mer på et helt album, kan forventningene godt tones ned en smule.

«Lake Toba» er uansett et godt valg for deg som er ute etter hard, norsk indierock eller er glad i kvalitetsmusikk generelt. Og hvem er ikke det?