Svette smokinger
Etter ei lang sjølpålagt pause er et av landets aller heftigste liveband endelig tilbake for fullt.
The Real Thing
Back on Track
Real Records/Musikkoperatørene
The Real Thing hadde 12 år på veien bak seg med over 1000 konserter og mer enn 50000 solgte plater, da tragedien ramma så voldsomt i 2004. En av bandets ledestjerner, saksofonisten Sigurd Køhn, omkom under tsunamien i Thailand. Lenge var det ikke naturlig for de gjenværende å spille den livsbejaende musikken bandet var kjent for langt utenfor våre egne grenser. The Real Thing bød alltid på seg sjøl og hadde som varemerke aldri å gå av scena uten at smokingen var blaut. Slik var det i de 12 åra med Køhn og slik er det tydeligvis når de nå er i gang igjen for fullt med ny saksofonist.
Organisten Paul Palle eller Groove Wagnberg og gitaristen Staffan William-Olsson, to særdeles vellykka svenskeimporter, har vært med helt fra starten. Trommeslageren Torstein Ellingsen har vært med i flere perioder og som verdig erstatter for Køhn har de funnet fram til nok en import, engelskmannen Dave Edge, som spiller både saksofoner og fløyte.
Med Back on Track nærmer The Real Thing seg plate nummer 10 med stormskritt og de har heldigvis ikke tenkt å gjøre så voldsomt mye med vinnerformelen. Fra starten i 1992 har fundamentet dreid seg om amerikansk souljazz med røtter tilbake til giganter som Jimmy Smith og Brother Jack McDuff og slik er det fortsatt. Herrene Edge, Wagnberg og William-Olsson har skrevet alle de 12 låtene her og, som de sier sjøl, så hentes det solide doser inspirasjon både fra swing, blues, soul, latin og funk. Stemningene varierer fra de nedstemte og reflekterende til de heftige og usedvanlig groovete.
Det kommer ikke som noen stor overraskelse at det håndverksmessige er i de beste hender. Overraskelsen er Edge som jeg aldri har hørt før sjøl om han har bodd i Norge siden 2005. Han har på alle vis skjønt hva dette dreier seg om.
Det er strålende å ha The Real Thing blant oss igjen. Måtte de fortsette i minst 20 år til med å spre det glade musikalske budskapet – og aldri gå av scena før smokingen er gjennomblaut.