Svensk hyllest til mesteren

Miles Davis er den største jazzmusikeren gjennom alle tider – mener mange. Her blir han hyllet av kremen av svenske storheter.

Publisert

Ulf Adåker – Joakim Milder – Bobo Stenson – Palle Danielsson – Magnus Öström

Miles By Five

Touché Music/MusikkLosen

Det er den minst kjente her hjemme, trompeteren Ulf Adåker, som er den ideologiske føreren for den tributten. Det er heller ikke første gang han tar for seg musikken til jazzens giganter: I løpet av de seineste åra har han leda denne kvintetten i hyllester både til Charles Mingus og Thelonious Monk. Da er det sjølsagt bare rett og rimelig at Miles Dewey Davis III nå blei den samme æra til del.

Ulf Adåker har gjennom de tidligere utgivelsene fortalt oss at han er en meget dyktig stilsikker trompeter i dette bebopinspirerte landskapet. Det tar ikke mange takter å skjønne at Miles har vært en stor inspirasjonskilde for Adåker, og både måten hans å frasere på og sounden hans har mange impulser fra mesteren.

De fire andre i bandet kommer fra to forskjellige generasjoner. Bassist Palle Danielsson og pianist Bobo Stenson er voksne giganter vi kjenner aller best her hjemme fra deres legendariske samarbeid med Jon Christensen og Jan Garbarek på 70-tallet. Vi snakker om musikanter av verdensformat og også innenfor dette musikalske landskapet med ganske så straighte låter, så står de fram som akkurat det.

Tenorsaksofonist Joakim Milder og trommeslager Magnus Öström, sistnevnte den eneste nye i bandet, kommer fra den nye generasjonen med store svenske musikanter. Milder har i en årrekke stått fram den absolutt ledende saksofonisten på den andre sida av Kjølen og Öström har gjennom sitt usedvanlig smakfulle trommespill i est, eller Esbjörn Svensson Trio, tatt steg som nærmer seg internasjonal toppklasse.

De 11 låtene er henta fra store deler av Miles’ karriere og går helt tilbake til Birth of the Cool-perioden på 40-tallet med «Budo» og «Deception». Vi får også kjente låter som «Milestones», «So What» og «Blue in Green» og ganske så obskure, men minst like spennende låter som «Thisness» og «Florence sur les Champs-Élysées».

Denne svenske femmer-banden har gitt oss nok en Miles-hyllest av meget kvalitet. Noe annet hadde overrasket voldsomt med ei slik besetning.