Svelges glatt unna

Iron & Wine
Kiss each other Clean
4AD/Tuba

Iron & Wine er Texas-baserte Sam Beam, med sin særegne vokal og teft for melankolskfine melodier. På sitt fjerde album er han hakket mer poppete enn tidligere, selv sier han inspirert av 70-tallet.

Fremdeles er det i bakgrunnen mulig å skimte blues og jazz, ispedd fønky rytmer, men det er litt mindre skranglete enn før og mer strømlinjeformet produsert. Bak spakene har Brian Deck (Modest Mouse, Califone, Josh Ritter) sittet også denne gang (Deck hadde produsentansvaret også for Iron & Wines to foregående).

Det har fungert ypperlig før og gjør det igjen - nesten litt for godt. For det som er Beams styrke - det vakre og melodiøse - blir nesten overkill på denne skiva. Det mangler kantene, det som gir motstand - svelg unna og fordøye, knapt uten å merke at man har spist. Det blir lite minneverdig i det lange løp, og Beams låter hadde fortjent litt mer motstand.

Sjekk ut de smått religiøse «Godless Brother in Love» og «Me and Lazarus», der gospelen skimtes i det fjerne, eller den mer trommefønky «Rabbit Will Run».