Supergribber

Them Crooked Vultures
Them Crooked Vultures
RCA/Sony

Da nyheten om denne supergruppa skjøt de fleste rockinteressertes forventinger (undertegnede inkludert) uvanlig høyt i været.

For det er jaggu ikke smågutter vi har med å gjøre i trioen Them Crooked Vultures! På vokal og gitar sjefer Josh Homme (QOTSA, Kyuss), bak slagverket hamrer verdens beste rocketrommis Dave Grohl (Nirvana, Foo Fighters) løs i kjent stil, og på bass har vi ingen ringere enn Led Zeppelin-legenden John Paul Jones.

Puh! Man kan bli anpusten av mindre. Likevel var det med sunn skepsis powertrioens selvtitulerte debutskive ble plassert i CD-spilleren. For når noe er for godt til å være sant, så er det vel som oftest det? Eller?

Heldigvis leverer Homme, Grohl og Jones varene så det holder. Den ene rifftunge, sleazy og dødsfete låta avløser den andre, og det er nesten så man glemmer at for eksempel «Elephants» låter mer som Led Zeppelin enn Led Zeppelin selv!

Førstesingelen «New Fang» er på sin side kanskje låta som i størst grad vekker assosiasjoner til Queens Of The Stone Age, noe som gjør den til et litt småfeigt valg i mine ører. Ikke det at den er dårlig, altså. Men hvorfor ble det ikke den strålende åpningslåta «No One Loves Me & Neither Do I» eller barske «Gunman»?

Det at jeg henger meg opp i slike bagateller bør fortelle deg at «Them Crooked Vultures» er en maktdemonstrasjon i skitten, upretensiøs rock slik bare folk som virkelig elsker det kan lage. Og selv om det ikke finnes en umiddelbar hitlåt av «No One Knows» eller «Smells Like Teen Spirit»-kaliber her, bør så absolutt dette bli husket som en av de aller beste rockeskivene som kom ut i 2009.

Supergruppe-greia er kanskje ikke så verst likevel?