Sultne på suksess

(SIDE2): - Vi er ikke interesserte i å være undergrunnsband lengre. Det har vi vært i tre år nå, sier Anne Marit Bergheim bestemt.

Burgerfrokost
De tre andre jentene i Katzenjammer nikker ivrig og samtykkende mellom store jafs av hver sin hamburger på Café Mono i Oslo.

Burger til frokost klokka ett på formiddagen må til. De er slitne, men lykkelige, dagen etter braksuksessen av en releasekonsert for jentenes debutskive «Le Pop».

- I går hadde vi en seksten timers arbeidsdag som kulminerte i konserten på Fabrikken. Og det ble virkelig en minnerik kveld. Veldig god stemning og jeg tror det var 450 solgte billetter, sier Solveig Heilo.

Sjangersprengende
Katzenjammer har ant det en stund, men det er først de siste par ukene det har gått opp for dem: Tiden som undergrunnsband er faktisk over.

Over helga skal jentene gi ut sin aller første plate. «Le Pop» er ifølge Katzenjammer selv en sjangersprengende affære, og ikke et rent popalbum.

- Den ene låta på skiva heter «Le Pop», og vi likte tittelen. Den er både pretensiøs og upretensiøs på samme tid. Vi er et band som sprenger mange sjangerbegreper og tittelen spiller på at vår stil er det vi selv definerer som popmusikk, sier Solveig.

- Hva med bandnavnet. Hva er bakgrunnen her?
- Bandnavnet vårt er hentet fra «Knoll og Tott». The Katzenjammer Kids er det engelske navnet på dem. Dessuten er det også slang for tømmermenn, noe som passer oss godt. I tillegg har du jo den åpenbare greia med katter som jamrer, ler Anne Marit.

Varierte inspirasjonskilder
Det er vanskelig å plassere Katzenjammers musikk i en bestemt bås. Og når jentene legger ut om hva som inspirerer dem, forstår man i grunn hvorfor.

- All slags folkemusikk, såkalt world music, er noe vi digger. Spesielt en fyr ved navn Goran Bregovich, ivrer Marianne Sveen.

- Tim Burton-filmer, alt som er skeivt og rart, egentlig, sier Turid Jørgensen.

- Tegneserier og tegnefilmer er viktige for oss. Spesielt gamle Disney-greier. Musikkmessig er Tom Waits en stor helt, legger Solveig til.

Ikke akkurat Beatles, Stones og Dylan, nei.

Mystisk bidragsyter
Inne i coveret på «Le Pop» krediteres en fyr ved navn Mats Rybø på flere av låtene. Hvem er dette, egentlig?

- Mats er en beskjeden kar fra Valdres som liker seg best i bakgrunnen. Vi kjenner ham godt og han hadde flust av låter som han ikke skulle bruke til noe, så da spurte jeg pent om vi fikk bruke dem, sier Anne Marit.

- Fire av låtene på skiva er fullt og helt våre egne. Men på de andre låtene, som Mats er med på, skriver han som oftest tekst mens vi lager melodien, legger Solveig til.

- Mer spent enn redd
Utgivelsen av «Le Pop» er bare dager unna. Hva tenker så jentene om den nært forestående kritikerdommen?

- Jeg er mer spent enn redd, altså, sier Solveig.

- Det er naturligvis bra med positive anmeldelser, men om de er negative så driter jeg i det, gliser Turid.

Det skal nok uansett mer til enn et par lunkne anmeldelser for å ta knekken på den ambisiøse kvartetten. Om du trodde de var fornøyde med å ha kommet dit de er nå, tar du skammelig feil.

- Det viktigste er jo at vi håper på å leve av musikken vår. I det siste har alle sluttet i jobbene sine for å satse på bandet, så faktisk gjør vi det allerede. Men på lengre sikt ønsker vi å ta Norge med storm. Kanskje vinne en Spellemannpris, det hadde vært kult. Og så skal vi ta Europa senere. Det er planen, sier Marianne.

Sjekk ut Katzenjammer på Myspace her.

«Le Pop» er ute mandag 29. september.

Side2 vil bli bedre - bli med på vår leserundersøkelse her

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!