Suløen hjemme i New Orleans

Ytre Suløens Jass-ensemble & Tricia Boutté
Oh Mahalia
Herman Records/Musikkoperatørene

I 1973 oppstod Ytre Suløens Jass-ensemble i den lille bygda Langevåg ved Ålesund. Det som i utgangspunktet skulle være et hyggeorkester for flere generasjoner sulamitter – de kalles det de som kommer fra øya Sula som Langevåg ligger på – har blitt intet mindre enn en institusjon i norsk musikkliv og med ”Oh Mahalia” i spilleren er det lett å slå fast at YSJE aldri har vært mer livsfriskt enn bandet er nå.

YSJE skulle drive med musikk som hadde sitt utgangspunkt i New Orleans. Det har de forsåvidt gjort hele tida, men de har aldri lagt bånd på seg sjøl. De har sprengt grenser og spilt musikk skrevet av blant andre Carla Bley og Thelonious Monk – ikke akkurat komponister man forbinder med tradjazz.

Nå har de vært på besøk i sin andre hjemby igjen og sammen med sin ”faste” vokalist Tricia Boutté – fra New Orleans, hvor ellers? – men med leilighet i Langevåg også, må vite, har de valgt å hylle den aller største gospelsangeren gjennom alle tider, Mahalia Jackson.

Jackson (1911-1972) kom også fra New Orleans og var utstyrt med ei stemme og en formidlingsevne som verden ikke har opplevd verken før eller siden. Tricia Boutté hyller sitt store forbilde på en fortreffelig måte med sin heftige personlighet og en inderlighet som holder herfra til evigheten.

Musikken, som inneholder et dusin låter forbundet med Jackson på ett eller annet vis, er spilt inn i den eldste afro-amerikanske kirka i USA, St. Augustine Roman Catholic Church, i løpet av to oktoberdager i fjor. Med fra den opprinnelige besetningen til YSJE er Jens Arne Molvær – far til Nils Petter – på klarinett og Einar Aarø på banjo, mens pianisten Morten Gunnar Larsen og trombonisten Jan Inge Melsæter også har lang fartstid med bandet. Ungdommen er representert med David Gald på tuba, Kåre Nymark jr på trompet og Kristoffer Tokle på trommer og viser med all ønskelig tydelighet at også dette jazzuttrykket lever i beste velgående. Det at Tricia ”Teedy” Boutté også har med seg fem gode NO-venner som korister ved enkelte anledninger, skader heller ikke på noen måte.

Publikum i kirka i New Orleans gir også høylytt uttrykk for at de synes deres egen datter Teedy og de norske vennene hennes gjør denne musikken slik den skal gjøres. De som tror man må være troende for å få en opplevelse av denne Mahalia Jackson-tributten, må øyeblikkelig tro om igjen.