Stusselig comeback
Utdatert forsøk fra rampete ringrev.
R.A. The Rugged Man
Legends Never Die
Nature Sounds
Denne robuste mannen Richard Andrew har holdt på så lenge at han fikk spille inn låt med selveste The Notorious B.I.G. (fint nok kalt «Cunt Renaissance»), da under navnet Crustified Dibbs. Og den hvite, røslige New York-gutten med den litt lespende stemmen (han elsker Kool G. Rap), ble fort kjent for sin solide flow med særpreg. En slags lys vri på Biggie Smalls, hvis man skal være raus. R.A. The Rugged Man har dog aldri kommet seg opp fra undergrunnnen, etter at hans første «major-deal» gikk i vasken, men han holder til en viss grad koken via independent-skiver. Igjen, hvis man skal være raus. Men somlepaven har brukt nesten 10 år på oppfølgeren til den tøffe debuten «Die, Rugged, Die», og resultatet er kun for den ekstremt trofaste blodfansen.
R.A. er fortsatt en habil rapper, med til tider underholdende flow. Og denne gangen byr han også på litt politiske forsøk, som via «Learn Truth», hvor han – påtatt passende nok – har med Talib Kweli, og lirer av seg linjer som «airplanes blown up by Islamic extremists / in religion there's always drama / whether worshipping the Prophet Mohammed or Jesus / small pox to Napoleon's troops dying from typhus»¿ Ikke lett kost. Men deretter går han raskt tilbake til de pseudo-sjokkerende tekstene han har blitt litt kjent for, som på «Bang Boogie» («hit the bitch with the bad weave 'til she can't breathe / in the garden of Eden I'm Adam, pimpslap Eve»), mens han på «Shot Me In The Head» er «helsprø» ved å åpne med «I'm like cunt, pussy, slut, lick twat, lick dick / no, my vocabulary ain't improved one bit». Litt artig, men Tyler, the Creator gjør det bedre. Og selv om sistnevnte har en del beats under snitt, så er det langt bedre enn 2013-produksjonen til R.A. The Rugged Man. Brukbar rapping holder ikke når en del av instrumentalene er ren øretortur.