Støy-inferno
Når man trodde Cloroform var i ferd med å bli tilgjengelige, lager de et støyverk til å bli skremt av.
Cloroform
Clean
Kaada Records
Cloroform har alltid spriket i alle retninger når det gjelder inspirasjon og musikkstiler. Likevel vitnet forrige album, «Cracked Wide Open», om en pop-diamant som var i ferd med å slipes. Der «Cracked Wide Open» var overraskende lettfordøyelig med blant annet pop-perlen «Love You More», er deres sjuende album, «Clean», stikk motsatt. Cloroform virker å ha funnet tilbake til sitt gamle eksperimentelle jeg.
Albumet er stort sett ribbet for vokale innslag i form av sang. Fordreid vokal er det derimot en hel del av. Blant annet på den hardtslående og fengslende låten «White Meat Fixation». I og med at det knapt er vokal på dette albumet bringes tankene litt tilbake til deres album «All Scars» fra 1999. Denne gangen er det dog mer brutal og hamrende bruk av instrumentene og fokus på enkle lyder. Det er en litt skummel undertone på «Clean», men samtidig er det en rekke lekne og humoristiske innslag.
Hele nitten spor har de delt opp albumet i, og det er et album der sporene bør lyttes til i kronologisk rekkefølge. De ulike kuttene går over i hverandre og «Clean» føles ut ett langt verk.
Albumet er krevende og til tider slitsomt. Selv om disse nitten låtene kun utgjør en drøy halvtime, er det en halvtime der du i etterkant føler at noen har hamret løs i ørene dine.
Cloroform fortalte i et intervju med Side2 at bandet denne gang har improvisert fram plata i studio. Og det skal sies - de har faktisk klart kunststykket med å få smekket sammen et album som i tillegg til å være improvisert, også fremstår svært helhetlig. Et annet pluss får de for et av årets fineste albumcover!
Improvisert musikk på plate blir likevel aldri det samme som i en konsertsammenheng. Men at dette kommer til å låte heftig live er det ingen som helst tvil om.