Større enn Madonna
Gavin DeGraw slår både Coldplay og Madonna i kampen om førsteplassen på iTunes.
(YEYE:) Forrige helg havnet Gavin DeGraw på førsteplassen på iTunes, like bak finner vi Coldplay og Madonna.
- Jeg forventet en bursdagskake nå. Jeg føler til og med at dette kanskje er en spøk, fordi de virkelig er store. Det er store artister. Coldplay, Madonna og Mariah Carey kom nettopp ut med album, og jeg forventet ikke å være i nærheten av de når det gjelder nedlastninger eller salg. Så jeg er vel like overrasket som alle andre, tror jeg, sier DeGraw til AP Entertainment.
Se video på TV 2 Sumo(artikkelen fortsetter nedenfor)
236801
Skriver selv
31-åringen skriver sine egne sanger, og spiller flere instrumenter. DeGraw debuterte som en popartist i 2003 med albumet «Chariot.» CD'en solgte til platina to år etter utgivelsen. Albumet solgte sakte, men «I Don't Want To Be,» som blir brukt i tv-serien «One Tree Hill,» ble til slutt en «Top 10 Billboard» hit i januar 2005.
Gavin DeGraws nye single «In Love With a Girl,» er rangert som nummer 30 på «Billboard's Hot 100» liste, og begynner med en hard-rock gitar intro.
- Det er mye press i album nummer to. Særlig hvis du har hatt noe som helst suksess med det første albumet. De sier at man må leve opp til det første albumet hvis det gikke bra. Kunstnerisk sett, så tror jeg at jeg har gjort det. Jeg føler at jeg har tatt det til et annet sted. Så nå er det bare for publikum og møte opp og støtte meg, sier han.
Hadde ingen kontakter
DeGraw vokste opp som sønnen til en fengselsvakt og avrusningsekspert i den lille byen South Fallsburg i New York, og han utviklet en fanbase ved å holde konserter på restauranter, klubber og barer i Manhattan. Han signerte til slutt med J Records og ga ut «Chariot.»
- Jeg føler at det beste som noen gang har skjedd med meg, var at jeg ikke kjente noen i industrien. Jeg fikk ikke en brakstart og jeg hadde ingen familie i industrien. Jeg vokste ikke opp rundt berømte mennesker eller mennesker som kunne ha gitt meg store muligheter, og jeg tror det var bra for meg. Jeg hadde sjansen til å ha en barndom og ungdomstid, og jeg kunne falle og slå meg uten at noen så det, sier DeGraw.
Etter å ha begynt i små barer i store byer, og hver gang samle større og større folkemengder, så virker det som scenen nå er DeGraws andre hjem. Men musikerne i banndet sier han vil at alle skal huske han som bare en normal fyr.
- Jeg er ikke den mest berømte artisten i verden. Jeg har ikke gjort reklamer på motorveien. Jeg er ikke en modell for olabukser eller undertøy med ansiktet mitt overalt. I såfall ville jeg vært nødt til å skaffe meg en magetreningsmaskin. Jeg tar ikke av meg skjorta, sier han.