Storfamilie med dametekke

(SIDE2): Superfamily, det åtte mann sterke bandet fra Moss, leverte gnistrende konserter under by:Larm i Tromsø. Hovedscenen på Driv var stappfull av fans torsdag kveld. Det var ikke til å unngå å legge merke til at det var tett mellom fristerinnene foran scenekanten.

Groupies?
- Jo, eh.. he he. Det er en del damer som kommer på konsertene våre, og...

- Og?

- Og så går de hjem til kjærestene sine, og forhåpentligvis kjøper de platen vår med penger fra felleskontoen, sier vokalist Steven Wilson til side2.

- Jeg trodde jeg skulle få høre noen saftige historier om groupies?

- Nei, vi er kjedelige på den måten. Vi er vel mer rett til sengs etter konsertene, sier Wilson.

Føles som bakrus
Sangeren i Superfamily er halvt amerikansk (sitat: "og halvt anti-amerikansk"), men snakker mossedialekt godt som noen. Dagen etter den første by:Larm-konserten slapper han av på kafé i Nordens Paris, sammen med bandkompis og keyboardist Kim Granholt. De erkjenner at energioppvisningen fra kvelden før sitter i kroppen ennå.

- Jeg føler meg nesten fyllesjuk etter den konserten, selv om vi ikke drakk noenting i går, sier Steven.

Storbandet, som for øvrig ikke må forveksles med et storband, har gjort seg kjent for sine energiske konsertgjennomføringer. Ekstra moro er det når det er så mye folk som foran Driv-scenen torsdag.

- Vi begynner å bli vant til at det kommer en del folk på konsertene våre. Men før vi kom med platen vår i september, kunne det kanskje være 30 mennesker i salen. Vi ga bånn gass likevel, sier Kim Granholt.

- Man blir jo vant til å gi alt foran få tilskuere også. Jeg blir nesten mer sjenert av at det står masse folk som kan sangene våre i salen, sier Steven.

Klatrer oppover
Superfamily er ett av bandene som er spådd et godt år i 2006. Kim og Steven håper spådommene slår til:

- Jeg har følelsen av at vi er i ferd med å klatre oppover, og er i ferd med å komme oss over gjerdet. Her kommer en metafor: men da er det også lett å skyte oss ned, sier Steven.

- For etablerte artister er det lov å drite seg ut på én plate, men for oss nye kan det være verre, sier han.

Superfamily har ikke mindre enn tre låtskrivere - noe som får skylden for bandets merkelige miks av synthrock, pop og punk.

- Vi har tre låtskrivere som hører på helt forskjellige ting, sier Kim.

Kjærestene demper rockeverksted
De er i gang med nye sanger til en ny plate, og prøver stadig ut nye sanger på konsertene sine. Sangene skriver de hjemme i stuen. Inntil nylig har alle superfamiliemedlemmene bodd sammen i kollektiv, derav navnet Superfamily (sitat: "alle er jo fra Moss, så vi er sikkert i slekt"), og sittet i stuen og snekret låter.

- Vi har vært vant til å sitte og spille og synge i stuen, men nå har vi kjærester som vi må ta hensyn til. Derfor sitter vi og skriker dempet mens vi øver. Vi må begynne å legge alle øvinger til tirsdager, mens kjærestene våre ser "Frustrerte fruer", flirer de.

Fremover blir det fokus på å spille masse konserter, og gjøre seg kjent på gamlemåten.

- Vi prioriterer konserter. Det er kostbart å reise rundt og spille, men vi er villige til å sove på dass for å komme oss rundt på konserter, fastslår Steven Wilson.

Under Alarmprisen i januar utfordret de fotballglade mossingene Kaizers Orchestra til en fotballkamp, men jærbuene avslo tvert.

- Vi har jo hørt at de er veldig flinke til å spille fotball, og vi mener selv at vi er veldig flinke. Det hadde blitt en fin kamp, sier Kim.

- De sa bare nei. Det var litt uventet at de bare skulle si nei. Men utfordringen står fortsatt ved lag, men jeg må jo legge til at det er uhøytidelig og humoristisk utfordrning, sier Steven.