Storebror med lånte sko

Aasmund Nordstoga
Ein Visefugg
Warner

Norsk visesang får alt for sjeldent god nok plass i anmelderspalter i norske aviser. Muligens skyldes det kvaliteten på utgivelsene, og kanskje kan du skylde på at det neppe er like hipt med «Da Lars ville gifte seg» som med forfyllede britiske «sangere». Likevel, om man gir en sang som den forannevnte tid og plass ville man ha oppdaget en av de morsomste sangene som har blitt spilt inn.

La oss likevel gå tilbake til Aasmund Nordstoga som har gitt sin stemme til 12 klassiske norske, svenske og danske viser. Med seg har han et svært godt band (deriblant sin yngre bror Odd) og to meget dyktige produsenter. Skal vi tro plateselskapet så er dette også den første av fire plater, det kan vi bare krysse fingrene for.

Produktet som har blitt levert er nemlig ett vakkert blikk inn i en viseverden som ikke er av den typen man kanskje for ofte forbinder med norsk visesang. Dette er ikke titusen tommeltotter, men klassiske norske låter som «Mannen og kjerringa» og den utrolig danske visen «Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør.» En slik tekstkunst er det sjeldent fremvises av moderne artister, og når det også fremføres med sjel av Nordstoga blir det hele en pakke det er vanskelig å si nei til.

For alle med forkjærlighet for rotnorsk musikk så er dette en sterk anbefaling. Dette er ganske mye mer rocka, på sin måte, enn mye annet du finner i butikken. Helt klart en anbefaling - er du i tvil bør du lytte til platens nest siste spor; «Gatefeiersang». Det er punk fra før andre verdenskrig.