Stone Temple Pilots

Stone Temple Pilots
Stone Temple Pilots
Atlantic/Warner

Ni år er et langt opphold for et band som allerede har holdt det gående i mange år og flere album - og fallhøyden har vist seg å være stor når 90-tallshelter forsøker seg på ny - Alice In Chains fjorårsretur er et av unntakene.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Stone Temple Pilots, med Scott Weiland i spiss, er heldigvis også et av dem. Det er unektelig STP, men det er også nytt og friskt, med svale undertoner av vestkyst.

Flere av låtene går i retning av amerikansk tradisjonell rock, mens andre har nydelige sommerpoprefreng. Sjekk blant annet ut Cinnamon for eksempel på det siste, mens Hickory Dichotomy er laidback og gitardeilig. I Huckelberry Crumble får du mer av gitartrøkket - Weiland er kjent for sine heroinballader, men gutta gjør seg minst like bra med litt aggresjon innabords.

Selvtitulert med god grunn - gutta har gjort alt selv denne gang - og to år etter gjenforeningsturneen, som tydleigvis har leget alle sår og gitt mersmak:

Albumet som helhet står seg nydelig - og kanskje like imponerende som at de har klart overgangen fra 90-tallets grønsj-periode, er det at Weiland ikke har inntatt horisontalen for godt. Takk for det.