Stødig skolegutt

Los Angeles har «skjulte» talenter.

Publisert

Schoolboy Q
Habits & Contradictions
Top Dawg

Vestkystens hip-hop-scene sliter med å komme på verdens mainstream-radar. Utenom delvis pensjonerte Dr. Dre er nok gamle Snoop Dogg fortsatt den eneste som kan fylle opp Oslo Spektrum. Å si at Los Angeles-rappere er veldig undervurderte er dog å overdrive, ettersom byens undergrunn ikke bugner av aktører som klarer å lage sterke låter som makter å «connect» med massene. 25 år gamle Schoolboy Q er et stykke unna å være en stadiumstjerne, men etter to mixtapes og debutalbumet «Setbacks» er det liten tvil om at han er en artist man bør følge med på.

Historien hans er ikke unik, med snuskete Crips-gatevirksomhet på CV’en, men i musikken står ikke dette sentralt. Selv om Schoolboy Q kan prate piss, er han langt fra en gangsta-rapper. «Habits & Contradictions» er for det meste et godt produsert, laidback, sett med røykeprat (?) fra Quincy, som er innom alt fra jenter, familie, sin oppvekst og lusne fyrer som har skuffet ham, til klassisk rapskryt. Det lukter weed lang vei, og Q kan lett ha sittet i en stol da han la versene på flere av låtene. For eksempel «Grooveline Pt. 1» med Dom Kennedy og Curren$y, hvor den vanligvis aggressive Lex Luger gir skolegutt vinylknitrende soulmusikk. The Alchemist (som gjestet Oslo i forrige uke) er heller ikke snau med sin «My Homie», mens Best Kept Secret sampler norgesvennen Lissie på refrenget til «Hans On The Wheel».

Når produsenten A$AP Ty Beats lar vår venn tøyse med Jay-Z og Kanyes «Niggas In Paris» via den litt mer hissige «Nightmare On Figg St.» er det lett å bli minnet om at dette er et stykke unna nivået til «Niggas In Paris». Schoolboys stil er ikke variert nok for 18 spor, og han kommer for eksempel i skyggen av sin Hovefestivalen-aktuelle partner/gjest Kendrick Lamar. Likevel: En solid, genuin og ikke minst sjarmerende hip-hop-skive.