Stjerneplate!
Det er sannelig ikke for ofte at Jason Swinscoe gir ut musikk, men når han først gjør det er det til gjengjeld veldig, veldig bra.
The Cinematic Orchestra
Ma Fleur
Ninja Tune/VME
Hvis du har Cinematic Orchestras to foregående ordinære album, er du neppe i tvil om at du også må ha denne. Hvis ikke, se om følgende referansekompott vil kunne falle i smak:
Ta noen av Nina Simones såreste, mest melankolske øyeblikk, harmonisk blandet ut musikalske sfærer du kjenner fra Anthony & The Johnsons, ispedd noen av Jaga Jazzists mer tilgjengelige stemninger. Topp det hele opp med lydbildet til Jason Swinscoes ditto begavede Ninja Tune-kollega Amon Tobin, eller et neddempet Xploding Plastix, hvis du husker denne norske duoen, og du er på sporet av noe av det fantastiske som The Cinematic Orchstras «Ma Fleur» rommer.
Multi-instrumentalist Jason Swinscoe ga ut «Motion», sitt første album som The Cinematic Orchestra i 1999. Tre år senere kom «Every Day» - og begge to er strålende skiver du absolutt bør skaffe deg når du finner ut at du elsker «Ma Fleur» og vil forske bakover.
Dette er en deilig, duvende og mangefasettert plate som samtidig er både kompleks og lettlikt. Vakkert, nyanserikt, stemingsskapende og omsluttende er andre relevante adjektiver.
Dessuten utgjør denne plata en langfinger til de som hevder at albumets relevans er over. Her er nemlig ingen bedre tjent med å laste ned en låt eller to - «Ma Fleur» nytes avgjort best i sin helhet - fra begynnelse til slutt.