Stilsikre dansker

Mew
No More Stories Are Told Today / I'm Sorry / They Washed Away / No More Stories / The World Is Grey / I'm Tired / Let's Wash Away
Sony

Danskene er tilbake med ny plate, fire år siden sist de ga ut nytt materiale i form av den kritikerroste .«..And The Glass Handed Kites»-plata.

Og de har brukt tiden godt. Det er lenge mellom hver gang man får servert så komplekse album. Sært, mørkt, men svevende.

Jonas Bjerres vokal ligger i et like høyt stemmeleie som før, men bandet er om mulig enda mer forvirrende å få tak på nå. Trommer, gitarer og koring i lag på lag, som stort sett ender i svært vakre opplevelser.

Det er dog ikke noen av låtene som skiller seg ut ved første gjennomlytting, men hele albumet vokser seg fast og inn i øregangene og åpner for et musikalsk landskap få har vært før.

Singelen «Introducing Palace Players» åpner med en trommelinje som ikke akkurat legger til rette for danseføttene, før den hakker videre i det som best kan kalles kunstnerisk utfoldelse. Det er med andre ord ikke et publikumsfrieri av de vanlige Mew legger opp til.

«Cartoons and Macramé Wounds» er derimot langt mer tradisjonell Mewsk, mens «Sometimes Life Isn't Easy» igjen går steget videre i eksperimenteringen med instrumenter og rytmer.

Vakkert og hakket mer voksent fra et band som har befestet posisjonen sin som Nordens særeste band.