Stille og intenst

Marilyn Crispell/David Rothenberg
One Dark Night I Left My Silent House
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Verden blei først oppmerksom på Marilyn Crispell etter at hun i flere år samarbeida med Anthony Braxton, Reggie Workman og Barry Guy – noen av den moderne jazzens aller mest søkende orkesterledere. I de seineste åra har hun i stadig større grad stått på egne bein i alt fra solotapning til større ensembler.

Den etter hvert 63 år gamle Crispell er utdanna klassisk pianist og komponist og ”oppdaga” jazzen først i moden alder. Både via studier på New England Conservatory i Boston og seinere hos Karl Berger hos hans Creative Music Studio i Woodstock, hvor Crispell nå bor, fant hun sakte, men sikkert fram til sitt eget uttrykk.

Det var også i Woodstock Rothenberg først hørte Crispell – mens han sov under et flygel hun øvde på!!! Det skjedde tidlig på 80-tallet og alt han kunne se var føttene hennes på pedalene og Rothenberg visste at en dag MÅTTE de spille sammen.

Til og fra har det skjedd siden 2004 og ofte sammen med multiinstrumentalisten Richard Nunns. Rothenberg, som er et nytt bekjentskap for meg, er kanskje like kjent som naturfilosof som musikant med en rekke bøker bak seg om temaet. Her er det klarinettisten og bassklarinettisten som viser seg fram på et fortreffelig vis med et høyst personlig uttrykk.

Rothenberg trives tydeligvis i et landskap som befinner seg et sted mellom det frie og det lyriske og der møter han sin musikalske ledsager Crispell noe så voldsomt på hjemmebane.

Gjennom 13 felles komposisjoner eller skisser fører de to vakre og inderlige samtaler basert på et felles musikalsk- og verdigrunnlag. Disse samtalene er det kun Marilyn Crispell og David Rothenberg som kunne ha ført og for de som leiter etter musikk som kan skape ro og ettertanke er ”One Dark Night I Left My Silent House”, tittelen er forresten henta fra en roman skrevet av den østerrikske forfatteren Peter Handke, det perfekte utgangspunkt.