Stilig fra Sverige
Svenske jazzmusikere har i mye større grad enn norske holdt seg til den amerikanske tradisjonen. Amanda Sedgwick er et strålende eksempel på det.
Amanda Sedgwick
Delightness
Touché Music/MuikkLosen
Altsaksofonisten, komponisten og bandlederen Amanda Sedgwick tilhører mellomgenerasjonen i svensk jazz. I tillegg til studier i sin hjemby Stockholm, har Sedgwick også bodd og jobba i USA. Det kommer heller ikke som noen stor overraskelse at hun oppgir saksofonister som Charlie Parker, Cannonball Adderley og Sonny Stitt som noen av sine største forbilder.
Delightness er Sedgwicks tredje cd under eget navn. De to første kom henholdsvis i 1996 og 2004. Det vil altså være en solid overdrivelse å påstå at Sedgwick løper ned dørstokkene i nabolandets platestudioer i tide og utide.
Her får vi møte den meget spenstige saksofonisten i to forskjellige settinger. Basisen er hennes kvartett bestående av trommeslageren Moussa Fadera, bassisten Martin Sjöstedt og pianisten Daniel Tilling. Noen av spora blir nennsomt behandla av Sedgwicks septett Delightness som er den samme som kvartetten pluss trompeteren Anders Bergcrantz, trombonisten Karin Hammar og perkusjonisten Renè Martinez.
Vi blir servert et repertoar bestående av standardlåter som Bouncin with Bud, I Guess Ill Hang My Tears Out to Dry og Dedicated to You samt Sedgwicks egne låter som passer elegant sammen med det klassiske materialet.
Det er en varme og stilsikkerhet i både Amanda Sedgwicks og bandenes uttrykk som forteller oss at dette er gjort med ekthet og inderlighet. Det er et trøkk og en substans i saksofonspillet som forteller oss at Amanda Sedgwick er en tradisjonsbærer vi skal få mye glede av i tiårene som kommer. Dessuten er jeg sikker på at både kvartetten og ikke minst septetten hennes vil passe ypperlig på hvilken som helst klubbscene også her til lands.