Sterkt farvel
På denne liveinnspillinga fra Zürich i Sveits får vi være med på Steve Lacys aller siste solokonsert.
Steve Lacy
November
Intakt Records/MusikkLosen
Da Steve Lacy la ned sopransaksofonen for godt i juni 2004, knapt 70 år gammel, var en av de mest spennende karrierene i moderne jazz over. Lacy markerte seg først som tradjazzmusiker på 50-tallet, men ganske raskt var det mer moderne toneganger som tiltalte han – spesielt var og forble Thelonious Monk en viktig retningsgiver og inspirator for Lacy.
Fra 1970 til et par år før han gikk bort var Lacy bosatt i Paris og hadde et betydelig større navn i Europa enn hjemme i USA, der han tilbrakte livskvelden sin visstnok av skattemessige årsaker.
Den 29. november 2003 spilte Lacy på Unerhört-Festival i Zürich foran et publikum som skjønte at dette kunne være siste gangen de hadde mulighet til å høre denne unike musikanten. Kreftsjukdommen hadde allerede satt sine tydelige spor og det var en fysisk svekka Lacy som inntok scena.
Den kreative krafta derimot var det ikke noe feil på. Mutters aleine med sin sopransaksofon, han spilte utelukkende sopran de siste tiåra av karriera si, ga han publikum ca 45 minutter med musikk som ingen andre verken før eller seinere kunne ha skapt. Ni egne komposisjoner samt Monks Reflections som ekstranummer, blir gitt oss på et så inderlig, originalt og ekte vis som vel mulig. Det blir av og til hevda at musikere spiller som om det er deres siste dag på jord – for Steve Lacys del var det ingen floskel og han visste at enhver konsert kunne være hans farvel.
En av den moderne jazzens store originaler takka av på et utrolig sterkt vis. Seks år etter at Steve Lacy forlot tida lever musikken hans som om den var skapt nå – den er med andre ord tidløs.