Sterke landskap
For mange ble konserten med Peter Brötzmann Chicago Tentet et høydepunkt under årets Moldejazz.
(SIDE2): For alle som ikke var tilstede er på ingen måte alt håp ute – her er to live CD-er fra fjorårets Europa-turné.
Peter Brötzmann Chicago Tentet
American Landscapes 1
American Landscapes 2
Okka Disk
Vi befinner oss i Stirling i Skottland under avslutningen av festivalen Le Weekend og hvor vante skottene er med fritt improviserte ekskursjoner vites ikke, men de fikk seg garantert en leksjon de seint vil glemme denne mai-kvelden.
Peter Brötzmann Chicago Tentet består av kremen av fri-improvisatører fra begge sider av Atlanterhavet. Sjefen sjøl, fra Tyskland, spiller klarinett, tarogato og alt- og tenorsaksofon, svenske Mats Gustafsson baryton- og sleidesaksofon, amerikanske Ken Vandermark klarinett, baryton- og tenorsaksofon, amerikanske Joe McPhee trompet og altsaksofon, tyske Hannes Bauer trombone, svenske Per-Åke Holmlander tuba, amerikanske Fred Lonberg-Holm cello, amerikanske Kent Kessler bass og nok en amerikaner, Michael Zerang, og vår egen globetrotter, Paal Nilssen-Love, på trommer. Stort bedre startoppstilling er det ikke mulig å få på papiret og i levende live leverer de varene så det suser også.
Konserten i Skottland blir altså gitt ut på to separate CD-er – en på vel 43 og en på vel 53 minutter – av en eller annen grunn. Den oppmerksomme lytter kan lett bli litt forvirra når man leser omslagene og lengdene på settene. Det har seg nemlig slik at plateselskapet har forbytta innspillingene – det som skulle være nummer 1 har blitt nummer 2 og vice versa, men for musikkopplevelsen betyr det ingenting.
Dette store frijazzkollektivet kjenner få om noen grenser. Det aller meste er lov, men det som er en forutsetning for at man får »«være» med er at man er utstyrt med svært store ører og dermed er i stand til å respondere på det de andre foretar seg. Alle de ti er langt framskredne hver for seg på sine instrumenter – alle er utstyrt med personlige stemmer og til sammen skaper de et uttrykk ikke noe annet ensemble på denne jord er i nærheten av.
På et utrent øre kan musikken til tider virke kaotisk, men gir man den tid så oppdager man kjapt at her er det kommunikasjon på et elevert plan. Noen ganger er alle ti i gang samtidig mens andre ganger er det bare samtaler mellom to og det dynamiske aspektet er ofte helt avgjørende.
Dette er musikk som krever mye og som gir mye. Omslagsillustrasjonene er også laget av Peter Brötzmann og sier også en hel del om de amerikanske landskapene ensemblet beskriver – åpne og bortimot uendelige.
