Stemningsfull rødvinspop

Draumir
Draumir
Little Hill/Playground

Si hei og velkommen i stova til en av platehøstens positive overraskelser på debutantfronten.

Denne norske kvartetten synger på engelsk, og kunne vel således knapt ha funnet seg et teitere navn enn nettopp Draumir.

Men dem om det. Og «Draumir» gir i og for seg assosiasjoner til peiskos og ettertenksomme høstkvelder, og det er nettopp hva kvartettens musikk egner seg best til.

Dette er neddempet og ofte riktig nydelig stemningspop et sted mellom artister som Dronning Mauds Land, Schtimm og Kari Bremnes på den ene siden, og utenlandske melankolikere som Leonard Cohen og Tindersticks på den andre.

Draumir boltrer seg i strykere, piano og annet akustisk instrumentalt krydder, og veklser mellom lune Sigmund Groven-stemninger og mer temporike nær tango-eksesser, som den ypperlige «Seeking My Distance».

Plata er plassert av Walkabouts-frontmann Chris Eckman, som også har jobbet med Midnight Choir. Samme Eckman er også halvdelen av Chris & Carla, et mann-kone-prosjekt som minner ikke så rent lite om Draumir, og du kan med fordel ta med deg deres debut «Life Full Of Holes» samtidig som du plukker opp Draumir.

Som hos Chris & Carla hersker det tilnærmet likestilling på vokalarbeidet hos Draumir. Alexandra Bråten og Jo Inge Johansen Frøytlog veksler på å synge, noen ganger duetter, noen ganger korer de for hverandre, andre ganger hver for seg.

Dette er utvilsomt en både vakker og helhetlig debut, men den blir tidvis likevel litt uinteressant når man virkelig lytter med et kritisk øre.

Som stemingsskaper for høstkosen, derimot, er den helt utmerket.