Stemme med mange nyanser
Både som instrumentalist, komponist, arrangør og bandleder er Eirik Hegdal en av de aller mest spennende stemmene i norsk jazz.
Eirik Hegdal
Alpaca Ensemble/Eirik Hegdal
Elevator
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
En En En
Rød & Blå
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
Team Hegdal
Vol 1
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
Eirik Hegdal har i løpet av sine 36 år rukket over veldig mye. Som musikalsk og åndelig leder for Trondheim Jazzorkester i mange år har han fått en rekke interessante utfordringer og løst dem med bravur hver eneste gang.
Men TJO er langt i fra det eneste ensemblet Hegdal skriver for eller medvirker i. Med dette trippelslippet med Alpaca Ensemble, En En En og Team Hegdal får vi møte dette stortalentet i tre vidt forskjellige og andre settinger og uansett hvor han dukker opp så har han meningsfulle bidrag å komme med.
Alpaca Ensemble er en utvida versjon av Alpaca Trio og består her av 10 musikanter inkludert den improviserende amerikanske poeten Matt Burt som resiterer sin egen tekst – som til sammen blir som ei novelle. Musikken er skrevet av Hegdal og er framført live under Trondheim Kammermusikkfestival i 2008. Dette er i minst like stor grad samtids- og kammermusikk som jazz og viser oss at Hegdal har masse å fare med også i den delen av det musikalske universet.
En En En er en trio bestående av Michael Francis Duch på bass, Tor Haugerud på trommer, perkusjon og klokkespill og Hegdal på klarinett, sopranino- og sopransaksofon. Her snakker vi fritt improvisert musikk unnfanga der og da av alle tre. Play what you feel, sa salige Albert Ayler og det er uomtvistelig der denne trioen befinner seg. Løst, åpent og usedvanlig uforutsigbart – det er slik frijazz skal være.
Team Hegdal er en kvartett med sjefen på sopranino-, alt- og barytonsaksofon samt klarinett, Rune Nergaard på bass, Gard Nilssen på trommer og André Roligheten på sopran- og tenorsaksofon og bassklarinett. Det betyr noen av de aller heftigste unge herrene i norsk jazz – samtlige med bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim. Dette er den av de tre utgivelsene med den mest groovy og heftige musikken – i stor grad skrevet av Hegdal med et par bidrag fra Nilssen og Roligheten. Jeg hører for meg et heftig liveband som er i stand til å skape god gammeldags jazzklubbstemning med musikk med røtter både i Afrika, Arabia og hos Mingus, Sun Ra og Olivier Messiaen. Dette er tøft, morsomt og til dels usedvanlig tøft.
Eirik Hegdal forteller oss med all ønskelig tydelighet at han er blant Haralds fremste menn når det gjelder spennende, moderne musikk uansett sjanger.