Spill på mange strenger
De to svenske gitaristene Max Schultz og Erik Söderlind hyller sine gitarforbilder på et vakkert vis.
Max Schultz & Erik Söderlind
Dedications
Touché Music/MusikkLosen
Max Schultz har etterhvert rukket å komme opp i veteranklassen blant svenske jazzmusikanter. Både gjennom egne utgivelser og som ettertrakta sidemann har han fortalt oss hvilke meget smakfulle kvaliteter han er i besittelse av.
Erik Söderlind, som fortsatt befinner seg i slutten av 20-åra, er derimot et helt nytt navn for undertegnede. Gjennom dette samarbeidet viser også han oss at Söta Bror har fått ei ny gitarstemme det skal bli spennende å følge i åra som kommer.
Her har de to gått sammen, stort sett som duo, for å hylle noen av gitaristene som har betydd mye for utviklinga deres som musikanter.
George Benson, Steve Kahn, Wes Montgomery, John McLaughlin, Pat Metheny, Django Reinhardt, Pat Martino, Frank Zappa, Jimi Hendrix, John Abercrombie, John Scofield og Rune Gustafsson omfatter nesten hele den moderne jazzhistoria. Max Schultz og Erik Söderlind har på sitt smakfulle og tilbakelente vis hyllet alle disse.
På noen av spora har de med seg Fredrik Jonsson på bass og René Martinez på perkusjon, men dette er på alle vis en gitarsession. Begge får godt med plass og på sine akustiske og elektriske gitarer går de elegant inn og ut av hverandres ideer. De er begge også svært lojale i komprolla når den andre er solist.
Vi har avgjort med to langt framskredne gitarister å gjøre. Kjemien mellom de to er også noe så voldsomt til stede. Det eneste jeg har å utsette på dette møtet er at det blir tatt litt for lite sjanser – at musikken blir litt for «vakker» og forutsigbar. Uansett vil jeg gjerne møte de to igjen – både hver for seg og sammen.