Spennende fusjon med norsk krydder
Den amerikanske trompeteren Amir ElSaffar tar med seg sin arabiske grunnmur inn i en ny verden og får god norsk hjelp.
Amir ElSaffar Two Rivers Ensemble
Inana
Pi Recordings/Codaex
Amir ElSaffar er født og oppvokst i Chicago med amerikansk mor og irakisk far. Han studerte klassisk musikk i hjembyen før han satte kursen for New York for å gi seg jazzen i vold og der møtte og spilte han blant andre med altsaksofonisten Rudresh Mahanthappa og pianisten Vijay Iyer – begge med indiske røtter. Dette inspirerte den nå knapt 35 år gamle ElSaffar til å studere sine egne røtter inngående. I flere år la han trompeten på hylla for å reise rundt i Irak, ellers i Midt-Østen og i Europa for å studere sangteknikken maqam og en annen arabisk teknikk, mugham.
Etter disse lange studiene fikk verden for første gang høre resultatet av fusjonen – Two Rivers. ElSaffar hadde satt sammen et band som både hadde det arabiske tonespråket godt under huden og som samtidig visste å sette det sammen med improvisert musikk på et originalt vis.
Til tross for sine studier av arabisk musikk, så har ElSaffar på ingen måte glemt sin fantastiske trompetteknikk og sitt unike uttrykk. Det hevdes at han er blant noen få trompetere som behersker en mikrotonal teknikk – noe man også finner igjen maqamsangen. Når så en av de mest underkjente av de norske, unge saksofonistene, Ole Mathisen, bror av gitarist Hans og bassist Per, behersker den samme teknikken til fulle, så er møtet mellom ElSaffar og Mathisen bortimot enestående. Mye av grunnen til at Mathisen ikke har fått den anerkjennelsen han fortjener her hjemme, er sjølsagt at han har vært bosatt i New York i nærmere 20 år. Her får vi en rekke eksempler på hva og hvem Ole Mathisen er anno 2012 – en meget spennende og original tenor- og sopransaksofonist.
I tillegg til å spille trompet og synge på arabisk, så spiller ElSaffar også santur (et liggende strengeinstrument man benytter en slags kølle på), mens to andre med arabiske røtter, Tareq Abboushi på buzuq (en langhalsa lutt) og Zafer Tawil på oud og perkusjon, pluss bassisten Carlo DeRosa og en av den amerikanske jazzens aller mest originale trommeslagere, Nasheet Waits, sørger for at denne hyllesten til kjærlighets- og krigsgudinnen Inana har blitt akkurat så annerledes og spennende som man kunne håpe på.
Amir ElSaffar, Ole Mathisen og Two Rivers Ensemble har noe helt eget å fare med.