Soul i widescreen-format
Kong Raphael Saadiq holdt hoff på Torshov.
Raphael Saadiq
Konsert
Cosmopolite, Oslo
La oss få det unna med en gang. For de av dere som ikke har hørt om Raphael Saadiq før, kan vi oppsummere hans karriere slik:
Den 42 år gamle California-mannen har siden slutten av 80-tallet vært en av fakkelbærerne for moderne R&B og soulmusikk, både som produsent og utøver. Han har jobbet med artister som DAngelo, Whitney Houston, Stevie Wonder og Mary J Blige, for å nevne noen få.
I tillegg har han spilt i Tony! Toni! Toné!, var drivkraften bak supergruppa Lucy Pearl og gitt ut en rekke suksessfulle soloplater. Og med en av fjorårets mest bejublede utgivelser «The Way I See It» i baklomma, var det ikke akkurat lave forventinger blant de 600 heldige på Cosmopolite i Oslo.
Den ulastelig antrukkede soulmannen hadde med seg et fantastisk backingband, og satte umiddelbart tonen med en energisk og melodiøs åpningsrekke av låter. Spesielt bra var den Marvin Gaye-aktige «Love That Girl», hvor Saadiq virkelig fikk vist frem sin fløyelsmyke stemmeprakt for et festklart og entusiastisk Oslo-publikum.
- Folk spør meg ofte om jeg er inspirert av Amy Winehouse eller Duffy. Og da må jeg si nei, selv om jeg elsker disse artistene. Jeg elsker Motown, Stax og 60-tallet. Hvis Snoop Dogg virkelig lyttet til hjertet sitt, ville han spilt denne musikken hver kveld også, sa Saadiq fra scenen.
Det er i hvertfall ingen tvil om at Raphael og hans eminente band spiller og synger fra hjertet, hele konserten gjennom. Og det emosjonelle og musikalske spekteret er bredt, på grensen til widescreen. Saadiq behersker tydeligvis søte The Delfonics-aktige ballader like godt som beintøff og røykfylt dramatikk med hylende sologitar. Mellom disse to ytterpunktene serveres det både mer dansbart og poporientert materiale, og så å si alt er gjennomarbeidet og solid til beinet.
Etter denne to timer lange oppvisningen i musikalitet, spilleglede og sjel er det vanskelig å akklimatisere seg tilbake til den bitende kalde Torshov-kvelden. 13-trikken svinger liksom ikke fett når man akkurat har bevitnet en sprell levende soullegende i storform.