Sort og hvitt - igjen

Isobel Campbell & Mark Lanegan
Hawk
V2 / Tuba

Da de for første gang samarbeidet på et plateprosjekt for noen år siden, var det mange som hevet et øyebryn - uskyldsblonde Isobel fra Belle & Sebastian, og dopherjede Mark Lanegan fra Screaming Trees lage plate sammen?

Men etter to vellykkede utgivelser, er det neppe så overraskende lenger- og oppskriften fungerer fremdeles, som hånd i hanske og som salt og pepper. Sammenligningen med Lee Hazlewood/Nancy Sinatra står fremdeles.

Hawk åpner med den usedvanlig sarte låta «We Die and See Beauty Reign», som er et vakkert lite stykke og som viser kontrastene i musikken og mellom de to artistene.

Hele lydbildet er nedstrippet og enkelt, der instrumentene får sin tilmålte tid, det være seg gitarer som fuzzer eller klimpres. Der deres første plate sammen, «Ballad of the Broken Seas», var dyster, letter «Hawk» og ser i større grad opp og fram.

Kampen mellom kontrasten Campbell/Lanegan er ikke lenger så fremtredende, musikken sitter i fremsete og det er laget nydelige låter, inkludert to Townes Van Zandt-kutt - og fremdeles er det i sort/hvit tradisjon.

Med sin florlette, feminine vokal som ligger over det hele som en hvisken, setter Isobel sitt umiskjennelige preg på hele plata - men ikke la deg lure. Det er Campbell som har styringen. For plata er hennes prosjekt, som både har skrevet og vært med å produsere, og så hentet inn Lanegan for å legge vokal på.

Lanegan står faktisk over fem av de 13 låtene - men gjør seg likevel som vanlig sterkt synlig når han nærmest gidder delta. Som på «You Won't Let me Down Again» - der kommer det røffe og melankolske i stemmen.

Det halter likevel litt, som helhet mangler flyten som finnes i flere av låtene. Vakkert er det uansett.