Sommer i Harlem

Jim Jones
Capo
E1

Hip-hop-verden holder ikke pusten når Jim Jones slipper sitt femte album. Det er snart fem år siden hans gjennombruddssingel «We Fly High» (som fikk ham booket til Hovefestivalen), men den snart 35 år gamle Harlem-hustleren har i etterkant ikke klart å følge opp.

Hits er ikke et must når det kommer til å lage gode raplåter, men sammen med resten av hans Dipset-lag har gateguttens gatemusikk også mistet mye av sin mojo. «Capo» er dog et steg i riktig retning. Med sin favorittprodusent Chink Santana setter Jimmy tonen med introsporet, slapt nok døpt «Intro», hvor han spytter hardt og dumt på en gøyal måte over en hissig beat, fulgt av nesten catchy, nærmest radiovennlige «Deep Blue» med en mjuk Chink på vokal. Game (tidligere kalt The Game) er i disse dager ganske missing in action, men gjør en god figur på låten som ironisk nok heter «Carton of Milk» (med bilder av folk som er savnet).

Etter mange barske spor som perler på en snor, begynner Jimmy dessverre å forsøke seg utenfor sin komfort-sone, blant annet via emo «Heart Attack», som en slags fake Kanye West, mens han på «Perfect Day» går for soft rock. Haha, nesten. Type B.o.B, minus den nødvendige karismaen og sangstemmen som kreves for å dra den i land.

På «Changing The Locks» får en utilpass eks-R&B-prinsesse-wannabe Ashanti ikke comebacket hun så sårt trenger. En håndfull svake øyeblikk som dette kan kjapt skippes, og man sitter igjen med et akkurat passe ignorant, underholdende Jim Jones-album ikke langt unna glansdagene han feiret på Tromøy utenfor Arendal.