Solid Boine
Mari Boine er rimelig sterkt tilbake etter fire år. Men timingen kunne kanskje vært bedre?
Mari Boine
Idjagiedas – In The Hand Of The Night
Lean/Universal
Fire år er gått siden forrige ordinære Boine-plate, den utmerkede «Eight Seasons». Da kunne hun kanskje valgt årstiden litt bedre når hun endelig skulle komme med noe nytt?
For selv om «Idjagiedas» er både velprodusert, vellydende og sikkert ganske viktig – det føles likevel litt rart å lytte til Mari Boines melankolske sjamanmusikk nå når det våres. Det er ikke for ingenting at platas engelske tittel er «In The Hand Of The Night».
Dette er kort sagt mørketidsmusikk.Men ikke desto mindre tidvis svært fascinerende sådan. Mari Boine veksler mellom klassisk joik og mer rendyrket popstruktur. Noen ganger kan hun nesten høres ut som en ambassadør for Bel Cantos krystallklare «arktronikapop», andre ganger ganger høres det ut som hun har tilbrakt vel så mye tid på den spanske landsbygda som på Finnmarks vidder.
I tillegg besøkes vi av alt fra tilsynelatende gregoriansk munkesang, Molværske trompet-eksesser og stemninger og Rypdalske gitarer, for å nevne litt, men også innimellom av litt mindre heldige og lett cheezy new age-takter som smaker av litt vel klissete åndelighet.
Mari Boine er nemlig best når hun ikke flørter for mye med Alternativmessen-traverne. Og noen ganger kan joikingen fortone seg en smule enerverende, i hvert fall for et ikke-samisk øre.
Likevel – dette er en i hovedsak fin plate. Og vi trenger virkelig artister som Boine, og ikke bare som en motvekt til alt det lettkjøpte, lettvinte og billige som finnes der ute.