Snorkemarsj i moll

Steinar Albrigtsen

Moment of Peace

SonyBMG

«Moment of Peace» skal være Steinar Albrigtsens store comeback. Målet er ifølge artisten selv å skape en følelse av fred og ro. En musikalsk oase. I så måte kan vi si at han lykkes bra, for albumet lever så til de grader opp til navnet sitt. Bare så synd at han samtidig skaper en følelse av den ytterste kjedsomhet.

Albrigtsen har alle forutsetninger for å lage et godt album. Han har en flott stemme og er en særdeles habil gitarist. Det er derfor ekstra ergerlig når han nå leverer noe så intetsigende som «Moment of Peace». Tittelsporet har blitt spilt jevnt og trutt på radioen i det siste. Det kan vi leve med, for én låt av gangen går for så vidt greit. Men 12 på rappen av samme ulla blir for drøy kost - på tross av at jeg har stor sans for flere av mannens tidligere bravader.

Sløve køntriballader med «You Don’t Love Me Anymore»-tekster fører tankene til «Weird Al» Yankovics hysteriske parodi med samme navn. Selv om dette for så vidt er behagelig musikk, må det være lov å kreve en viss variasjon. Tom Pacheco-låten «Ragtown» og Colbert/Kemps «Fool Moon» er hederlige unntak.

Etter tre kvarter, rett før vi siger sammen og ramler av stolen, vekker han oss med et festlig skjult instrumentalspor. Albumets definitive høydepunkt. Hvorfor låten har havnet på platens minst tilgjengelige sted kan vi bare spekulere i.

Les intervju med Steinar Albrigtsen: Nachspiel-jam ble plate