Snillere skrullegutt
Litt mer moden Odd Future-sjef.
Tyler, the Creator
Wolf
Odd Future/RED/Sony
På kort tid har norgesvennene Odd Future Wolf Gang Kill Them All alias OFWGKTA alias Odd Future blitt en av Californias mest populære rapgrupper på lenge. (Siden NWA?) Dette mye takket være Tyler Gregory Okonma alias Tyler, the Creator. Arbeidsjernet, som nylig fylte 22 år, har ikke bare holdt styr på gruppen, produsert musikk og regissert musikkvideoer (under navnet Wolf Haley), han har også vært en flittig soloartist, allerede ute med soloskive nummer tre.
Forrige plate, «Goblin», som dundret rett inn på 5. plass på Billboard 200-salgslisten, bugnet med «sjokkerende» skrøner om alt fra bisarre drap til voldtekt, satt sammen på en snedig, sarkastisk og veldig hjemmelaget måte, som gjorde det hele sjarmerende. Men litt slitsomt. Klokt nok har Tyler nå fått tømt seg for veldig perverse tekster, og selv om «Wolf» ikke tar en 180 fra forrige gang, så er dette definitivt en mer moden mann.
Hans pappa, som forlot familien, blir igjen kalt en «fuckin faggot» og får passet sitt påskrevet noe grasat på «Answer», mens Tyler i refrenget røper at han egentlig skulle ønske at han fikk snakket med faren («I hope you anwer»), akkompagnert av mjuke toner og sang. Reflektert er han også på «Lone», hvor han hyller moren, samtidig som han i detalj forteller hvordan natten var da bestemoren døde. («Our conversation brief /couldnt even make eye contact when we speak».) Slike personlige skildringer dukker stadig opp, og det er vanskelig å ikke bli sugd inn tekstene.
Mykheten fortsetter på kjærlighetsslåten «IFHY», hvor Tyler får hjelp fra Pharrell på vokal og produksjonssiden, noe som drar opp, men det blir litt kjedelig med Lætitia Sadier fra Stereolab og flinke Frank Ocean sammen, mens danske Coco O og Erykah Badu ikke gjør «Treehome95» spennende nok.
Vi skal ikke gå inn på hvor mye OF-sjefen har til felles med Eminem (og heller ikke hvor mye større Tyler kanskje hadde vært hvis han var hvit), men «Colossus» er nesten hans vri på «Stan». Om et møte med en slitsomt hardcore fan som egentlig nesten har et boycrush på Tyler. Apropos hardcore fans: Tilhengere av «gamle» Odd Future får sine semiskrullete doser via harde «Domo23» og nesten funky, Pharrell-ish «Jamba» med Hodgy Beats (og bjeffe-sampel), noe som gjør albumet relativt komplett. Til tross for at Tyler ikke er verdens mest spennende rapper, og hans simple, skranglete, 90-tallsaktige beats blir ensformige i lengden, er dette stilig underholdning fra hip-hopens mer sære hjørne.