Snill flinkis

Fabolous
Loso’s Way
Def Jam/Universal

På en plass langt nedenfor Jay-Z og litt over de mange «kjente» New York-rapperne som gjør det bra nok til å akkurat få det til å gå rundt, finner du 31 år gamle Fabolous.

Brooklyn-ringreven har gjort flere solide forsøk på å bli berømt utenfor hip-hop-verdenen via catchy R&B-gjester, låter som også har funnet veien helt til norsk radio (og TV, han gjestet blant annet NRK Topp 20), men den store boosten har uteblitt. Fabs femte album blir nok heller ikke blockbusteren han drømmer om, men det er en flott skive.

Heldigvis er ikke den godt voksne gutten så desperat at han hopper på trender (her er det ingen Auto-Tune-vokalknep), og går heller for tradisjonell hip-hop signert produsenter som Diddys gutter Sean C & LV, Eminems DJ The Alchemist (med scratching fra Just Blaze), Kanyes læremester No I.D. og ferskere Florida-helter som The Runners, DJ Khalil og Justice League.

Tidsriktig, men kvalitet over hipster shit. Kompis er tross alt nesten en rapnerd, noe som er ment som et komplement. Flowen og ordspillet har alltid vært en prioritet, og han er til tider vittig. Og corny: «Put a dick in your ear and fuck what you heard». Men man tar seg selv i å lytte litt ekstra.

«Loso’s Way» er Fabolous’ «Carlito’s Way», Al Pacinos 1993-klassiker om gangsteren som ville få seg en ærlig livsstil, og Fab – med sitt snuskete rulleblad – er ikke ute etter å imponere gatene altfor mye.

Den ferske pappaen byr blant annet på sin mest personlige låt noensinne, «Stay», hvor han disser faren som forlot ham, samtidig som han lover å ikke bli som ham. «I gave a fuck about hip-hop’s new beef / I was more excited when my son grew teeth». Dette er ikke hverdagskost.

Selv om Fab er myk, og til tross for et par litt for sexy refrenger, bør «gutta» også bli fornøyd med bangere som «Salute» (ekstremt stilige horn) med Lil Wayne, sommersangen med Jay-Z og truende «Lullaby», hvor han tøffer seg, men fortsatt referer til barnet sitt, og Ryan Leslies catchy, metrofile bidrag er definitivt unisex.

I sin helhet gir filmversjonen til Brian De Palma naturligvis mye større inntrykk, men dyktige, snille Fabolous har laget det beste rapalbumet fra New York så langt i år.