Snart med Scarlett

Pete Yorn
Back and Forth
Colombia

Etter å ha hatt fingeren med i hvert ledd (på nesten hvert instrument i det minste) på sine tre første album, forlot Pete Yorn denne gangen Los Angeles til fordel for Nebraska, og lot et backingband ta seg av flere av instrumentene.

Med god hjelp fra kjente musikere og produsent Mike Mogis, skulle dette kanskje blitt Yorns store gjennombrudd, - dersom han ikke venter på suksessen senere i år, når albumet sammen med Scarlett Johannson kommer ut.

Og de to burde finne hverandre - tydeligvis med samme forkjærlighet for litt enkle, men samtidig sære lydbilder - nevnte Johannssons album fra 2008 manglet derimot en ting Yorn har - og som forhåpentligvis (men tvilsomt) han skal stå for mest av også på album som kommer til høsten.

Det særpregede ved Yorn er nemlig uten tvil stemmen. Både gitarklimpring og fine stemmer har man hørt før, men ikke alle har samme troverdighet av den grunn. Det dumme er at han blir litt vel kjedelig. Det er litt dystert, litt mørkt, litt trist, litt tungt, alt sammen. Buhuhu.

Anbefalte låter er førstesingelen «Don't Wanna Cry» og «Shotgun».