Snakk om Klax!
Og med Klaxons ferske debutalbum kan vi ønske årets første nye sjanger velkommen: New rave.
Klaxons
Myths Of The Near Future
Polydor/Universal
Energisk britisk indierock-estetikk blandet med dansbare rytmer og hvinende techno-glam, det kan være stikkord gode som noen om man skal sette ord på den musikalske syntesen som britiske Klaxons her serverer.
En musikkstil som Klaxons selv lett humoristisk slumpet til å omtale som «new rave» under et intervju for en tid tilbake. Dermed var ikke veien lang for sjangerglade journalister til å begeistret kunngjøre at en ny musikalsk sjanger var blant oss, og at Klaxons var den nye bølgens fanebærere, om ikke dens profet.
At «Myths of the Near Future» dermed fort kan bli en myth for the near future, og således en selvoppfyllende profeti, er nok bare en del av planen for denne gjengen.
Om new rave vil bli noe mer enn et kortvarig blaff à la electroclash, gjenstår selvsagt å se. Sammen med våre egne Datarock lanseres i hvert fall Klaxons som det som dunker nærmest tidsånden akkurat nå.
Og dunker fra seg gjør Klaxons, ikke minst på den überfengende MTV-singelen Atlantis To Interzone, som om acid house aldri hadde gått og lagt seg - på videoen til og med med glow sticks intakt.
Det er mye sent 80-tall og tidlig 90-tall her, og overalt på albumet hører man referanser til ting man mener man har hørt før, men ikke kommer på hvor. Det er selvsagt litt irriterende når man forsøker å finne frem i referansene, men bare morsomt dersom man lar det være og bare flyter med.
Melodisk, men hektisk, og ofte på grensen til frenetisk – dette er et album for allerede energifylte stunder, eller når du selv skal fylle på med energi. Go Klaxons!