Smørsang med sjel

Robin Thicke
Something Else
Star Trak/Interscope/Universal

Denne Pharrell Williams-artisten har ikke så mye Pharrell Williams over seg lenger. Mens sangeren slapp til sin sjef både foran og bak mikrofonen på det forrige albumet, holdes Skateboard P nå godt skjult. Ingen krise. Robin er old-school og trenger ingen halvveis tidsriktige The Neptunes-beats.

Marvin Gaye og Stevie Wonder er, som for mange andre artister, to av Los Angeles-mannens store forbilder, noe han stolt forsøker å demonstrere i sin musikk. Han vil nok også gjerne hive på litt John Lennon. I forhold til mye mainstream R&B anno 2008 er Robins kjærlighetslåter iallefall rolige, silkemyke, med mer fokus på sensualitet enn sex. Wow, det hørtes corny ut? Utrolig nok klarer 31-åringen å få det hele til å lyde lekkert.

Stearinlyskosen «Loverman» er på grensen til en mannlig Sade, med naturelementer som grisete metaforer, avløst av gitarene og trumpetene på Lenny Kravitz/Jamiroquai-aktige «Hard On My Love». Thicke får også sneket inn litt politiske drømmer på «Dreamworld», hvor han ønsker seg en verden hvor han kan gå med sin sorte kone (skuespilleren Paula Patton) i rasistiske Mississippi uten å få pes, samtidig som han hadde fortalt Gaye at faren egentlig ikke ville at han skulle dø, mens Van Gogh skulle fått høre at han var elsket. Banal tekst, men god musikk. Se (hør) også opp for «Tie My Hands» med Lil Wayne. Resirkulert fra sistnevntes seneste skive, men likevel en real godbit.

Robins lyse, tynne stemmen drukner ikke i musikken, og selv om singer-songwriter/produsenten Robin holder det tradisjonelt og trygt, er albumet i det minste variert. Litt mer fengende melodier ville løftet utgivelsen et hakk, men med litt tålmodighet, rødvin og riktig romantisk innstilling, vil denne Beverly Hills-prinsen kunne varme opp kåken din i vinter. Hvis du er mann, da helst sammen med en dame. Eller med en annen mann, hvis du liker menn.