Sluknet i regnet

Eric Clapton
Frognerbadet
Utsolgt: 8-9000

Femten minutter før angitt tid gikk Eric Clapton på scenen og dro i gang torsdagens høydare i Frognerbadet med Key to the Highway. Og et fullsatt Frognerbad var forventningsfullt med fra første tone. Selv de helt bak digget til gitartoner og trøkket i neste låt, Tell the Truth - gitarlegenden og kordamene fikk publikum til å regelrett juble av fryd.

Mindre begeistrelse ble det ikke da bluesrytmene til Muddy Waters-låta Hoochie Coochie Man ljomet ut – uten at Clapton selv virket å være like gira.

Se bilder fra konserten nederst i artikkelen!

Første dag av årets Norwegian Wood-festival ble avsluttet av Clapton, og med tanke på at torsdagens dagspass så langt er de eneste som er utsolgte, tyder mye på at mannen har sine trofaste fans som gladelig trosser dårlige værutsikter for å få et glimt og høre en favoritt eller ti.

Og Clapton serverte pliktoppfyllende et knippe av sine største hits - og ble belønnet med applaus og plystring (som seg hør og bør en gitarlegende vel), hver eneste gang han jammet i vei.

Utover det var det ganske stille.

Mannens første kommentar – en han gjentok med jevne mellomrom utover i settet – ”Takk” - kom etter Hoochie.

Da ble også tempoet satt ned et par hakk med Old Love, som inkluderte en gitarsolo som også fikk gubbene bakerst (unnskyld) til å knekke i knærne i tung takt i forsøk på å komme i stemning.

Lydnivået var i en periode vondt i øra-høyt, (Telling Us Apart) - men det gjorde overgangen til den akustiske/stillesittende delen desto mer markert.

For etter å ha ristet løs i kordamer og ørevoks, satte legenden seg på en stol og dro frem kassegitaren. Den seansen begynte med Driftin’, som fikk publikumsarmene i været til taktfast klapping – noe som fort viste seg å være småtteri i forhold til publikums respons på Nobody Knows You. Med støtte i resten av bandet, leverte Clapton det som helt tydelig – og nærmest selvfølgelig – var en av kveldens høydepunkt for mange av de fremmøtte.

Det samme gjaldt Layla. Et rungende og forløsende ”JA” fra en herremann i publikummet i det de første tonene av klassikeren gikk over scenekanten, sier det meste om kveldens konsert. Det jobbes profesjonelt fra Clapton og Co og varene leveres sådan. Publikum får delvis det de vil ha. Nemlig låter de kan spikre på veggen som betydningsfulle, uansett generasjonen de tilhører. Men fremførelsen denne kvelden står dog neppe i stil med det de kunne ønske seg.

For det ble aldri en av disse energiske opplevelsene som skjer nå og da, det som skjedde i Frognerbadet torsdag. Eric Clapton er på mange måter et vandrende klenodium, og det sier seg kanskje selv at det da ikke alltid er så inspirerende å gå på jobb. Men det er ikke en unnskyldning selvsagt.

Etter fem låter på stolen, var Clapton på beina resten av kvelden. Han tøffet seg litt på Badge, og fikk respons deretter fra de fremmøtte. Deretter gikk det rett over i de mer melankolske taktene med Wonderful Tonight – og folkehavet svaiet samstemt (og det er mulig at et par av kveldens godt voksne tilskuere tørket en minnefylt tåre). Det ble uansett godt skjult, i det himmelen åpnet seg over badet og gjorde konsertslutten til en våt affære.

Avslutningsvis ble Wood-folket servert Cocaine, og dermed var dansefoten i gang også hos flertallet helt bakerst. Godt, men i seneste laget.

Har man evnene og tar jobben seriøst, så blir det aldri helt gæernt, og deler av publikum så fornøyde ut etter de drøye 90 minuttene og 16 låtene de opplevde. Men frelse fant man neppe i badet torsdag kveld.

Hele spillelista som følger:

1. Key To The Highway

2. Tell The Truth

3. Hoochie Coochie Man

4. Old Love

5. Tearing Us Apart

6. Driftin' Blues

7. Nobody Knows You When You're Down And Out

8. When somebody thinks

9. Layla

10. Badge

11. Wonderful Tonight

12. Before You Accuse Me

13. Little Queen of Spades

14. Cocaine

Ekstra:

15. Crossroads

4311